mandag 22. desember 2014

45 km dypsnøløping for å feire vintersolverv - del 2 av Bærumsprosjektet

I flere år har jeg lurt på hvordan det ville være å løpe en langtur rundt i Bærum rundt vintersolverv på en dag med kraftig snøfall og mye løssnø på stier og veier. I år var alle forutsetningene til stede for første gang på 11 år, og jeg bestemte meg for å finne det ut. Jeg hadde en formening om at det kunne bli kaldt og slitsomt men var ikke helt sikker.

Nei-støtten av krigshelten Lauritz Sand
Jeg startet hjemmefra om ettermiddagen søndag 21. desember og gledet meg til en løpetur der det forhåpentligvis ville være stummende mørkt mesteparten av tiden siden det var årets korteste dag. Løping i dagslys har så mange ulemper at det kjennes som en ekstra bonus å kunne bevege seg rundt i mørket i timevis. Det var minusgrader, fint og grått vær og med store snøfiller i luften.

Noen hundre meter hjemmefra passerte jeg Nei-støtten med en byste av krigshelten Lauritz Sand. Han var med i etterretningstjeneste XU under krigen og ble tatt til fange av tyskerne i 1941 og internert på Polizeihäftlinglager Grini frem til krigens slutt. Til tross for at torturistene brakk ben på nesten alle steder i kroppen og nektet ham legebehandling, lykkes ikke Gestapo å få mer enn "nei" ut av ham.

Arbeiderboligen "Verket" til Grini Teglverk ved Grinidammen 
Fra Nei-støtten forsatte jeg til Grinidammen og videre på sti og turvei ned langs Lysakerelven til Lysaker.

Lysakerelven 

Blid mann på tur 
Alle bør utforske sin egen kommune i løpet av livet. Siden jeg bor i Bærum er mitt oppdrag å utforske denne kommunen på grundig vis og forsøke å finne årsaken til kommunes særpreg. Del 1 innebar løping til alle de ti høyeste toppene i Bærum i løpet av en dag, noe som alt for få Bæringer har gjort. Når prosjektet en dag er over er planen at jeg skal være den nålevende personen som har utforsket Bærum aller mest og best. Jeg oppfordret alle andre til  gjøre det samme.

Urskog langs Lysakerelven 

Kaldt badevann i kulpen ved Jarfossen 

Jarfossen, vestre del 

Jarfossen, østre del

Elegant kraftmast i betong fra 50-tallet 

Granfossen/Fåbrofossen

Granfossen/Fåbrofossen har fått lyskastere på seg 

Lysaker stasjon er landets mest trendy og betjener de 30 000 arbeidsplassene på Lysaker

Stille sjø på Lysaker 

Selv fiskerne ligger til kai i førjulsstria 

Boligene på Lysaker brygge
Fra Lysaker gikk turen langs Lysaker brygge og ut på Snarøya med tur forbi Telenor, Statoil og Sjøflyhavna kro. Det var få mennesker ute, men desto flere kråker. De fløy rundt i store flokket og bråkte.

På Telenors hovedkontor på Snarøya tilbringer tusenvis av kontorister store deler av livet 

Til tross for en omsetning på 104 milliarder sliter Telenor med store pinner i bakken 

En stor flokk bråkete kråker holder hus på taket til Statoil

En kjempestor leke har ramlet sammen  

Statoil tilbyr lysterapi mot mørketidsdepresjon i taket over inngangen 

Snikhovedkvarterifisering av Statoil på Snarøya?

Stilling ledig; Den som ansettes må trives med gøyalt lys utenfor kontorvinduet 

Sjøflyhavna kro i gamle Oslo sjøflyhavn 

Langs sydkysten av Snarøya der den hodeløse selen dukket opp i 2012
Jeg fortsatte til sydkysten av Snarøya der en av de meste dramatiske historiene i Bærums nyere historie utspant seg i 2012, da en hodeløs sel ble funnet på stranden. Dagen i forveien hadde selen blitt observert på Kalvøya mens den rullet seg rundt og pratet høyt. Onde tunger hevder at selhodet henger som et trofé i spisestuen i ett av husene i nærheten, men forbryteren har dessverre aldri blitt tatt.

Det sydligste punktet på fastlandet i Bærum

Fastlands-Bærums sydligste lysekrone 
Etter å løpt til det sydligste punktet på Snarøya stoppet jeg på Meny Snarøya og bunkret opp med bolle, nøtter og brus. Etter en liten pause på en av de stolene Meny hadde å tilby i inngangslusen fortsatte jeg i retning av Storøya.

Langodden på andre siden av Hundesundet 

Tett snøvær på Storøya

Ytterst på tuppen av Storøya 
Jeg tok en runde på Storøya der den eneste jeg møtte var en trost og en blid dame som var ute og luftet en liten buskete hund. Fra tuppen av Storøya fortsatte jeg i dyp snø mot Lilleøya og Oksenøen bruk.

Langs Storøya 

Det stengte observasjonstårnet på Storøya er som tatt ut av Ringenes Herre 

Tett snøvær på Oksenøyveien - det begynner å bli tungt å løpe 

Oksenøen, eller Oxenøen, bruk ser dystert ut i mørket 
Etter å ha forlatt Lilleøya, fortsatte jeg langs kysten. Det store snøfallet gjorde at det var tungt og vanskelig å løpe. I tillegg til at jeg enten måtte ha høy beinføring eller sparke bort store menger med tung snø for hvert eneste skritt, skled jeg litt hver gang jeg satte foten ned. Jeg passerte Strand restaurant og tre hundeluftere som konstaterte at det hadde blitt vinter i år igjen med nervøse og vennlige stemmer.

Josef Terbovens hytte dengang den stod ved sjøen på Båtstø 

Bare grunnmuren er igjen av Terbovens hytte på Båtstø
Fra bunnen av Holtekilen og frem til Sarbuvollen går kyststien ikke langs kysten, men på småveier i innlandet der man passerer institusjoner som Holtekilen folkehøyskole og Høyskolen for Ledelse og Teologi. Fra Sarbuvollen går stien igjen der en kyststi med respekt for seg selv bør gå; i vannkanten. Ved Båtstø løp jeg over grunnmuren til Terbovens hytte, som ble kjøpt av Helge Ingstad etter krigen og flyttet til Vettakollen. Jeg forsatte langs sjøen i stummende mørke og måtte ha på hodelykten et par ganger for å se hvor stien gikk under trærne. Det var ikke spor av et eneste menneske som hadde gått på stien etter snøfallet.

Lys fra Bærum gir flott og merkelig stemning

Stemningsfullt ved sjøen 

Stedet der jeg ble oppsøkt av en vis eldre kvinne
Mens jeg stod og tok bilder ut over sjøen kom en eldre kvinne gående helt stille ut av mørket. Jeg skvatt til, da jeg ikke hørte at hun kom. Hun tok tak i håndleddet og så på meg med et intenst blikk mens hun sa:  "Kun svake menn drømmer om en underdanig blondine med silikonbryster. Sterke menn vil ha noe helt annet. Det største svakhetstegn man kan vise som mann, er i gifte seg med en uintelligent trofékone, som ikke stiller spørsmål ved noe som helst". Jeg rykket litt til, men sa likevel at jeg ikke følte meg spesielt truffet. Hun svarte at det ikke var spesielt relevant, før hun forsvant samme vei som hun kom.

En merkelig skute seiler i natten 

Fint langs stranden 

Høvik Glassverk 

Det Norske Veritas har inntatt bygningene til Høvik Glassverk 

En sjeldent stor banan utenfor Henie-Onstad kunstsenter 
Jeg passerte Henie-Onstad kunstsenter som for tiden huser Christopher Nielsens utstilling "Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud". Det hadde etterhvert snødd mye og ingen hadde gått på kyststien etter snøfallet. Det ble mer og mer absurd å løpe.

Norges mest trafikkerte vei 
Langs Lakseberget går kyststien helt inntil E18, og veibanen går omtrent i hodehøyde. Jeg planla å kaste meg ned dersom det skulle dukke opp en brøytebil, da jeg antok at det ville være ganske vondt å få kastet store mengder tung våt snø i fjeset.

Alltid godt å komme til Lakseberget 

En designklassiker av en ekte Europavei sett fra Malmstranden nedenfor Malmskrivergården 

Kongen av Kalvøya er ikke på sandstranden

Trolsk stemning på Kalvøya
Jeg fortsatte utover Kadettangen og over hengebroen til Kalvøya. Kalvøya er offisielt en del av Bærum kommune, men har i likhet med Svalbard en egen form for styresett. Mens Svalbard regjeres av Sysselmannen er Kalvøya styrt av Kongen av Kalvøya. Han passer veldig godt på øya og sørger for at det alltid er ro og orden. Jeg møtte ikke en levende sjel på under min runde på øya.


Hengebroen til Kalvøya med lysene fra byen Sandvika i bakgrunnen 

Mange anser svanene under motorveibroen som sjeldent farlige og onde 

Svanene virket ikke så onde, men de fant definitivt godsaker på bunnen 

Julestemning langs Sandvikselva i Sandvika sentrum 

Bak denne hekken på Jong ble Peter Olsen Ringeneie henrettet
Fra Sandvika klatret jeg oppover Jongsåsen for å besøke åstedet for en av de viktigste hendelsene i Bærums historie, stedet hustrumorderen Peter Ringeneie ble halshugget 22. oktober 1847. Lensmannen ønsket å henrette ham i Sandvika sentrum, men det ville ikke befolkningen der ha noe av. Stedet ble derfor Mickels Løkke på Jongsåsen der skarpretten Samsom Isberg fra Bergen hadde som oppgave å hugge hodet av Peter. Presten som var til stede beskrev det hele slik:

Skrækkelige Øieblikk! man rettede paa hans Hoved, nedbredtede hans Halskrave, lagde hans Hænder paa hans Rygg, og han laae stille som et Lam. Vi kastede os imidlertid ned ved Bedeskamlerne og begynte høit at læse «Fader vor» - jeg saae Intet tydeligt, jeg saae ingen Menneskearm, men jeg skimtede et bredt, blankt Staal, som hævede sig langsomt. I det jeg havde udsagt Ordene: «Forlad os vor Skyld, som vi forlade vore Skyldnere» faldt Staalet med en overordentlig Kraft og Sikkerhed.

I følge beboere nabolaget kan man fortsatt ofte høre høylydt jamring i området om nettene. Jeg hørte ingenting og fortsatt forbi Jong skole og videre ned den bratte turveien til Sandvika sentrum. Jeg var klissvåt på beina og tok turen innom kvalitetsrestauranten Mc Donalds for å varme meg og spise et herremåltid før den siste etappen.

Damveien på Jong, stedet Peder Ringeneie ble halshugget 
Etter måltidet krysset jeg Sandvikselva og traff tilfeldigvis en av mine døtre og hennes venninne rett ved Musikkflekken og skravlet litt med dem. Deretter fortsatte jeg langs østsiden av elvebredden frem til Engervannet.

Sandsvikselva og de lekre sveitserhusene i Engervannsveien 

Folangerveien krysser Sandvikselva I

Folangerveien krysser Sandvikselva II 

Den berømte passasjen under Folangerveien 

Engervannet eller Folangr alt etter hva man liker best. 
Engervannet var en trang fjordarm (Folangr) den gang vannet stod høyere enn i dag. Natt til 6. mars 1200 var en stor bondehær samlet på isen på Folangr. Sverre Sigurdsson red ut dit fra Oslo med noen menn og lot hesten bli stående i Sandviksåsen for deretter å gå ned på vannet og blande seg med bøndene for å lytte til planene deres. Da bøndene kom mot Oslo ble det først noen små trefninger før det ble et voldsom slag på isen på Oslofjorden som Sverre og hans birkebeinere vant. Det var trolig mange bønder fra Bærum som ble drept.

Nødutgang fra jernbanetunnelen 

Det legendariske lange trange gangveirøret under fyllingen Kirkeveien ligger på 
Fra Sandvika fortsatte jeg turveien på syd-østsiden av Engervannet og videre opp til Bekkestua. Beina begynte å bli rare av å ha beveget seg i tung snø i mange timer og føttene var kliss våte. Jeg burde hatt gamasjer, da det sprutet snø rundt føttene for hvert skritt.

Den navneløse rundkjøringen på Bærumsveien ved Gjønnes I 

Den navneløse rundkjøringen på Bærumsveien ved Gjønnes II 

Gjønnes T-banestasjon

Et klassisk serveringssted på Bekkestua; Pizzanini

En annen klassiker på Bekkestua; Bekkestuene Brasserie & Bar

Hver gang Lonely Planet kommer med en ny utgave for Norge er jeg like forundret over at Bekkestua  (Bechenstuen) ikke er viet masse plass. Denne lille landsbyen er på mange måter Norges svar på små flotte byer i Toscana som Volterra og San Gimignano. I likhet med den gamle byene i Toscana er eldrebefolkningen stor, det er mange spisesteder og muligheter til å få seg god pizza. I tillegg er det lite kriminalitet og mange små butikker man kan tilbringe timevis i uten å kjede seg.  Det er deilig å være mann på Bekkestua. Det er sjeldent man blir utsatt for slibrige kommentarer og bydende blikk fra de lokale kvinnene som er kjent for å være svært dydige. Om sommeren kan man sette seg på en kafe i sentrumsgatene med et glass hvitvin og nyte folkelivet.

Det idylliske Bekkestua sentrum med en tredje klassiker; Beck´s Cafe & Bar  

Eikeli VGS, landskjent for sine flotte russebusser og innsamlinger til Sierra Leone 
Fra Bekkestua gikk turen videre mot  Østerås-Eiksmarka. Jeg gikk i alle motbakker i den dype snøen. Det var deilig å passere Eikeli VGS, da det innebar at det bare var snaue to kilometer hjem.

Nasjonale prøver viser at Bærum er den beste kommune i alle fag på de tre klassetrinnene som blir målt. Det pågår ofte hissige og voldsomme diskusjoner om årsaken. Jeg besluttet å bruke det siste stykket av turen til å fundere på spørmålet; Er det skolene i Bærum som er så gode?, er det genetikk?, er det foreldrenes utdanningsnivå eller andre arverelaterte forhold eller rett og slett bare en kommune proppfull med usedvanlige flittige barn og ungdom?

Jeg rakk aldri å trekke noen konklusjon, da det var såpass mange biler som skled rundt omkring på det glatte føret at dette fikk all min oppmerksomhet.

Østerås T-banestasjon er bygd slik at t-banen ikke kan kjøre videre 
Det var godt å komme hjem og være ferdig med del 2 av Bærumsprosjektet. Løpingen i den dype snøen gjorde at jeg var sliten på helt nye steder i beina enn jeg har vært noen gang tidligere. Til tross for at jeg hadde løpt 45 km var føttene helt fine. Det kan derfor konkluderes med at løping i løs snø er skånsomt for føttene.

Del 1 av Bærumsprosjektet, løpetur til de ti høyeste toppene i kommunen, er beskrevet her.









































2 kommentarer:

  1. Nok en gang en fantastisk beskrivelse av en "liten" løpetur. En fornøyelse å lese.

    SvarSlett
  2. Tusen takk Petter - hyggelig du likte beskrivelsen

    SvarSlett