Lokal variant av Kilian Jornet til Tjæregrashøgda

Kunst ved Grini passeres på Tjæregrasrunden 

Mens Kilian Jornet og Emilie Forsberg lader opp til å ta verdensrekorden på å løpe opp og ned på Sør Amerikas høyeste fjell Aconcagua (6959 moh) løp jeg til toppen av Tjæregrashøgda, som er den lokale varianten av Aconcagua. Toppen er ikke bare Bærums tredje høyeste topp, den er også vendepunktet på den legendariske løperunden Tjæregrasrunden i Bærumsmarka .

Forvirrede golfspiller går hvileløst rundt på golfbanen og venter på våren 

Rødnisser og blånisser på vei til husmannsplassen Lund 

Kilian har flere rekorder. En av dem er å løpe fra Chamonix og opp og ned Mont Blanc på 4t 57 min, en annen var opp og ned Umbwe-ruten på Kilimanjaro på 7t 14 min. Jeg tipper at han tar ny rekord på å løpe opp og ned på Aconcagua i løpet av de nærmeste dagene. Deretter står Mount Everest for tur neste år. Løpingen hans er neppe populær i alle deler av klatremiljøene. Det blir ikke helt det samme å dra på en langvarig ekspedisjon til toppen av et fjell noen har løpt opp og ned på i løpet av noen timer.

Piggsko som våpen mot issvullene 

For mitt vedkommende gikk det i rolig tempo på det glatte føret. Jeg løp ned til Grini og krysset Griniveien og deretter oppover mot Lund for å fortsette den bratteste stien opp til Brunkollen. Det var tidvis ganske glatt og fornuftig å ta det forsiktig selv om jeg hadde på meg piggsko. Det krydde med speidere som kom taslende i mot med alt for store sekker på ryggen.

Brunkollen

Saftig issvull i stien ved Sætertjern

Mellom Brunkollen og Haslumseter Kapell forsøkte jeg å ta dagens første tryning på en issvull, men gjenvant balansen og lykkes derfor ikke helt. Skal man løpe nedover på is, er man nødt til å ligge litt mer frempå en vanlig for å få maksimal vekt på piggene under forfoten. Kommer man for langt bakpå og sklir, kommer man ennå lenger bakpå, og derfra er veien til å lande på ryggen kort.

Det skumle Haslumseter kapell 

Skiløypa mellom Svartvann og Blekketjern 

Etter jeg hadde passert Haslumseter kapell møtte jeg kun en person de neste ti kilometerne, De eneste dyrene jeg så noe til var to små og bråkete fugler. Det er fantastisk deilig å løpe i skogen når det er helt fritt for dyr og mennesker.

Utsikt mot Lommedalen og Vestmarka med Kirkerudbakken i det fjerne 

Klatringen til Løkkebergseterhøgda 

Utsikt mot sydvest fra Tjæregrashøgda 

Oppover de bratte bakkene den unnselige toppen Løkkebergsseterhøgda, som er blant de ti høyeste toppene i Bærum, gikk det treigt. Etter å ha løpt over Løkkebergseterhøgda kom jeg frem til Tjæregrashøgda. På toppen blåste det ganske kraftig, og jeg kom meg raskt ned igjen for ikke å bli kald.

Myra venter på skikkelig vinter 

Blid mann på tur 

Holmenkollen sett fra Sløyfeveien rett før jeg tryna på isen 

I bakkene nedover Sløyfeveien begynte det å bli mørkt under de store grantrærne. I den aller siste kneika før jeg kom ned på Brunkollveien skled jeg på isen som var skjult under snøen og gikk skikkelig på rumpa. Med vond, hånd, hode og hofte kreket jeg meg på beina igjen og ristet løs før jeg fortsatte ned til Østernvann.

Badebryggen på Østervann 

 Det er ofte rare lyder fra Østernvann om kvelden 

Rundt 1000 mennesker har bosatt seg i det gamle steinbruddet på Fossum 

Fra Østernvann bar det hjem via steinbruddet på Fossum. Da jeg kom hjem hadde det blitt helt mørkt. Neste tur planlagte tur er del 2 i Bærumsprosjektet som skal gjennomføres i nærmeste fremtid.