fredag 23. januar 2015

Vi som løper overvåkes

De fleste maktsentra på kloden er proppet fulle av imsi catchere og annet overvåkningsutstyr for å avlytte etterretningstjenester, politikere og næringslivstopper. Løpsmønsteret til de som løper blir også overvåket for å se om det er gjenkjennelige sport, rutiner, ruter eller annet som gir informasjon om de som løper.

Ruten mellom hjem og jobb er bred og heit. Det samme er omveien via Bygdøy og et par ruter i Bærumsmarka   
En tynn blå strek betyr at man løper ruten en sjelden gang. Bruker man den oftere blir streken bredere, og brukes den for mye blir streken rød. Er den både fet og rød er det på tide å bytte ruten. det er vanskelig å unngå å bli overvåket.

Xreid Hardangervidda lager en lang fin strek på kartet over Sør-Norge 
Funksjonen Heatmap er en morsom leke som finnes på Strava. Hver enkelte bruker har et Heatmap for sine løpeturer og sykkelturer. I tillegg finnes det en global variant som viser hvor aktiviteten finner sted.

Over 160 millioner løp- og sykkelturer danner grunnlaget for et globalt Heatmap
Verktøyet er kanskje ikke så nyttig, men det er morsomt å se hvor man beveger seg oftest. Kanskje kan man variere rutene litt mer? Skal man overvåke noen er det imidlertid et godt verktøy. Den som vil sjekke opp noen kan f eks bare begynne å løpe samme rute som den man "overvåker" slik at man treffer hverandre i aktivitet.

Noe løperuter på Manhattan begynner å bli heite

Barcelona skriker etter fetere (og helst røde) streker 
Pr dags dato er det ikke mulighet til å lage kart for annet enn løping. Jeg går mye langrenn om vinteren og kunne godt tenkt meg en mulighet til å lage kart for det også.

I sommerferiene belastes stinettet på Nesodden tungt av terrengsykkelen 




mandag 12. januar 2015

Hvis New York Maraton blir for kort er svaret TGNY100

I 2014 fullførte 428 nordmenn New York City Marathon. Et maraton med like mange deltakere i Norge ville vært blant landets største. Det er imidlertid veldig langt å reise helt til New York for å løpe såpass kort som 42 km. Av kost-nyttehensyn har jeg derfor meldt meg på The Great New York 100 Mile Running Exposition i stedet for NYC Maraton. Startkontingent er på drøye 4 kr/km, noe som er 1/15 av hva den er i NYC Maraton.


På dette løpet kryr det ikke av nordmenn fra Tromsø, Nordstrand, Sunndalsøra og Lillestrøm. Jeg kommer merkelig nok til å bli den første norske som deltar. Dette er underlig. I følge de fleste anerkjente undersøkelser som er foretatt reduseres deltakerantallet i løp som er lengre enn 42 km bortimot lineært. Siden TGNY100 med sine 162 km er rundt 4 ganger så langt som NYC Maraton skulle løpet hatt ca 1/4 del av deltakerantallet, dvs litt over 100 nordmenn burde ha deltatt.

Deltakerne samlet før start på Times Square kl 05.00. (Foto; TGNY100) 
Egentlig hadde jeg ønsket å delta på klubbturen til Zugspitz Ultratrail i Tyskland sammen med Romerike Ultraløperklubb den samme helgen som TGNY100 går, men jeg hadde ikke mulighet til å binde meg da påmeldingsfristen for turen utløp i august 2014. Jeg blir derfor tvunget over havet. Planen om å løpe Xreid Hardangervidda for andre år på rad et par helger etter TGNY100 utgår nok også, da pengene og beina er brukt opp for en stund etter løpet i New York.

TGNY tar seg en solid rundtur i alle bydelene i NY utenom Staten Island 
TGNY100 starter på Times Square 20. juni  kl 05.00. De første 18 km går til nordspissen av Manhattan før man løper en runde i Bronx og over til Queens der man tar et par ulike sløyfer som blant annet går gjennom en del parkområder og forbi så vel La Guardia som Kennedy-flyplassen. Videre går veien forbi blide og fulle mennesker som tar helgefesten på Rockaway Beach og Coney Island. Finalen går gjennom Brooklyn og over Brooklyn Brigde til Manhattan med målgang på Times Square etter 162 km.

Interaktivt kart over TGNY100 finnes her.

Kartet viser at NYC Maraton kun tar en snartur innom byens bydeler
I følge arrangøren går det stort sett i trygge områder, men det anbefales ikke å flashe med smartmobilen om natten. Jeg har lest noen blogger skrevet av tidligere deltakere, og skjønt at i tillegg til distansen er det harde underlaget og mangelen på toaletter blant de utfordringene man må klare å overvinne. Det skal være godt med drikkestasjoner og enkle matstasjoner underveis. Jeg ser frem til løpet!

Film om løpet her.

tirsdag 6. januar 2015

Planer for å pine og plage kroppen i 2015

Veien opp til Khardung La passet på 5 359 moh skal sykles 
Sykkelturen til Indisk Himalaya peker seg ut som et foreløpig høydepunkt i 2015, men de delene av Bærumsprosjektet som skal gjennomføres i løpet av året kommer neppe til å stå tilbake. En del planer er klare, mens andre kommer til etterhvert. Foreløpig ser det slik ut: 

1. Langtur på ski eller sykkel
Blir det bra skiføre kan det bli en lang skitur i løpet av vinteren. Kanskje noe som ligner på denne turen på drøye 23 mil som jeg tok i 2013. Blir det for dårlige forhold for langrenn på Østlandet, har jeg et par planer for vintersykling på lur. 

Østerås - Oslo - Gjøvik - Grua på ski i 2013 
2. TEC 100 miles 18.-19.4.
Etter påske går turen til tettstedet Täby utenfor Stockholm for å løpe drøye 160 km i TEC 100 miles run. Løpet er kvalifiseringsløp til til et av verdens mest kjente ultraløp Western States Endurance Run (WSER). Dersom man skal delta på dette og flere andre store internasjonale løp må man for det første være kvalifisert, og for det andre være heldig i lotteriet blant de kvalifiserte. Jeg var kvalifisert til WSER etter å ha løpt 168 km Thames Path 100 i 2014, men nådde ikke opp i lotteriet der sjansene var på magre 4,6 %. Ved fullføring av TEC vil jeg få doblet sjansene slik at de vil kunne bli på formidable 9 % for deltakelse i WSER i 2016.

3. Vestfold Ultra Challenge 2.5.
Jeg deltok i 2014 med tømmerstokkbein etter å ha løpt Thames Path 100. I år ønsker jeg å finne ut om TEC 100 også gir tømmerstokkbein. Løpet går i fint skogsterreng i åsene i Vestfold. I fjor var det veldig varm og Ninette Banoun og jeg holdt på å tørste i hjel der vi løp i solen uten vann.

Rett før start på VUC i 2014
4. Ecotrail Oslo 80 km 23.5.
Jeg ser frem til denne nyskapningen som beveger seg opp langs Akerselva fra Den Norske Opera & Ballet, tar en runde i Nordmarka med passering av Fagervann, Båntjern og Tryvannstårnet før den fortsetter ned i Sørkedalen, gjennom Bærumsmarka, ned lags Lysakerelven, langs Ullerns Riviera og videre langs fjorden tilbake til Operaen. Løpet har så langt den største påmeldingen til noe ultraløp i Norge, og vil nok bidra til at ultraløping blir en litt bredere idrett enn det er i dag. Jeg har prøveløpt traséen i tre posjoner, noe som er beskrevet her; del 3, del 2, del 1. Hvis noen har lyst på befare traséen på sykkel har jeg laget en beskrivelse her.

Fra testløping av Ecotrail Oslo i august 2014
5. Xreid Hardangervidda  
Jeg  deltok på løpet i 2014 og likte det veldig godt. Dersom datoen passer og hvis jeg klarer å komme med på løpet ligger det an til ny deltakelse i år. Fjorårets løp gikk 123 km over Hardangervidda fra Dyranut til Rjukan for deretter å avslutte med målgang på Gaustatoppen. Løpet er laget for de som synes at Norseman er litt vel pinglete. 

På vei opp uren mot Gaustatoppen i stiv kuling med Stian André Tolleshaug under Xreid 2014 (foto Kai-Otto Melau) 
6. Sykkeltur i Indisk Himalaya 4.-23.8.
I august går turen til Indisk Himalaya med terrengsykkelen på en tur som blant annet inkluderer to fjellpass på 5 300 - 5 400 meter. Det høyeste passet (Khardung La) prøver å skryte på seg å være på rundt 5 600 meter, men skal ikke være høyere enn 5 359 moh. Min egen rekord for sykling i høyden er turen til det 5 430 meter høye fjellet Chacaltaya i Bolivia - det hadde vært morsomt å komme ennå litt høyere på denne turen. Jeg skal blant annet sykle med min venn Espen som jeg syklet over Himalaya på Karakoram Highway fra Kina til Pakistan med i 1995 og Bill fra Sydney i Australia som jeg både har syklet med i Himalaya fra Tibet til Nepal i 2011 og i Andesfjellene fra Peru til Nepal i 2013.

7. Ultrabirken sykkel 28.8.
Terrengsykkelsporten er ganske pusete i Norge med få harde løp. De fleste rittene går ikke i skikkelig terreng og er stort sett over i løpet av en tre-timers tid. Offroad Finmark er definitivt et unntak fra regelen, og Ultrabirken sykkel snuser også på grensen for hva man må kunne kalle et hardt terrengsykkelritt.

Ultrabirken sykkel i 2010 
8. Nordmarka Ultra Challenge (NUC) 100  26.9.    
Jeg har hatt lyst til å løpe NUC i flere år, men det har alltid måtte vike for andre planer. I år ser det ut til  å bli en åpning og jeg har benyttet sjansen til å melde meg på det 100 km lange stiløpet.

9. Bislett 24h Indoor Challenge 
Jeg har et elsk-hat forhold til dette løpet. Jeg liker å trene ute og foretrekker sti fremfor vei. Løpet er likevel såpass absurd og morsomt at jeg på ny kan komme til å stille opp for å løpe i en kjeller på hardt flatt underlag i 24 timer.

Fra Bislett 24h i 2013 
10. Bærumsprosjektet.
I tillegg vil jeg jobbe videre med Bærumsprosjektet i hele 2015. Prosjektet har sin egen side på Facebook der alle som utforsker Bærum kan legge ut sine beskrivelser.

Ultrabirken i 2010 fra Rena til Lillehammer; min første ultra på beina

Hva med 2016?
I 2016 vil jeg prøve å komme med på Western States Endurance Run på ny. Det er også mulig jeg prøver å komme med på Ultra Trail du Mont Blanc som er et løp rudt Mont Blanc på drøye 160 km med 10 000 høydemeter. Løpet kan ikke være så veldig hardt. Kilian Jornet vant det nemlig dagen etter at han løp opp og ned på Mont Blanc fra Chamonix. Jeg er kvalifisert, men også her er det lotteri blant de kvalifiserte. I tillegg skal det sykles, gås på ski og gjøres mange andre morsomme ting. 

torsdag 1. januar 2015

ChampagneUltra som vorspiel til nyttårsfesten

Mens mesteparten av befolkningen fortsatt lå i dyp søvn med pinnekjøttfett piplende ut av alle hudens porer samlet en gjeng på rundt 20 ultraløpere seg stille i vintermørket på Sessvollmoen Garnison.

Årsaken var prøveversjonen av ChampagneUltra; et 50 km langt terrengultraløp med start ved Sessvollmoen. Løpet skulle egentlig ikke arrangeres før i 2015, men Romerike Ultraløperklubb hadde lyst til å teste konseptet allerede i år.

Løpet gikk fem runder i klubbløypa til Romerike Ultraløperklubb, også kjent som Sessvolltier'n, som er en 10-kilometers terrengløype på sti i skogen ved Sessvollmoen. Start var kl 09., men det var også mulig å starte kl 08. dersom man hadde lyst til å løpe den første timen i mørket og trengte ekstra godt med tid til å pynte seg til nyttårsfesten. Siden jeg tilhører den siste gruppen valgte jeg det tidlig start. På vei til start plukket jeg opp Ingunn Ytrehus fra Tromsø løperklubb på et av hotellene ved Gardermoen.


I stummende mørke ga løpsleder Olav Engen oss en kort briefing om løypa før de seks av oss som startet tidlig satte avgårde. Etter en kilometer var det en som påpekte at det var løsere enn han hadde håpet på. Det var is i bunn med 10-15 cm med snø på toppen. Selve sporet vi skulle løpe var tråkket opp, men konsistensen på snøen var sukkeraktig og ga mange steder etter for hvert steg man tok. Det minnet ganske mye om å løpe i en mellomting mellom gjørme og løs sand.

Veldig bra merking underveis. Løper man feil kan man bare skylde å seg selv. 
Det ble lysere i løpet av den første runden og jeg skrudde hodelykten av etter noen kilometer for å få meg meg det fine morgenlyset. To av de andre var et par hundre meter foran meg, mens de tre øvrige var et stykke bak. Etter syv kilometer løp jeg helt alene og fikk meg meg en flott morgenstund i skogen.

Soldatene på Sessvollmoen har vært ute og kjørt berg og dalbane i skogen.
Ut på den andre runden kjente jeg at beina begynte å bli støle på underlige steder som følge av løpingen på den løse snøen. I en krapp høyresving lykkes jeg med å gå dundrende på trynet på isen som var under snøen. Det gjorde ikke stort, da snølaget over gjorde at landingen ble veldig myk. Jeg ble passert av en av de andre deltakerne som fortalte at han hadde fått litt ekstra lengde på løpet sitt fordi han hadde løpt 700 meter feil.


Folketomt i skogen 
Resten av den andre runden så jeg ikke en levende sjel utover noen fugler. Ved runding stoppet jeg og drakk litt brus og tok meg meg en lefse ut på den tredje runden. Utover i den tredje runden begynte det på bli ganske tungt å løpe på det løse underlaget. Jeg fant ut at den optimale kroppen for løping på løs snø antakelig veide rundt 35 kg, hadde lange tynne bein og sko i størrelse 52.

Fine faste forhold rundt ni kilometer ute i løypa 
 Det var ikke tungt og løst hele løypa. En drøy kilometer på hver runde gikk på godt nedtråkket snø eller var innom korte partier på brøytet grusvei. På disse partiene fikk støttemuskulaturen nesten helt fri og hadde litt tid på å forberede seg til neste parti med løs snø.

Deler av løypa badet i sollys det meste av løpet 

Løper på vei rundt neste sving der ingen vet hva man møter

Man får sjansen til å tenke noen timer på et ultraløp.  På ChampagneUltra var det heller ikke noe problem å gå tom for tanker fordi man med jevne mellomrom ble vekket av dvalen av lavtflygende fly som strøk over tretoppene under innflygningen på Gardermoen.

Passering av 35 km feires som seg hør og bør med en selfie 

Vakkert i skogen og rikelig med mulighet til snø i nakken 
 Den fjerde runden ble veldig tung. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det bare var bra fordi det er god trening for fremtidige ultraløp å lære seg å løpe videre når man er sliten. Det var utrolig godt å komme inn til runding om en dose med brus og lefse.

Sliten mann durer sakte oppover bakken  (Foto; Bjørn Hyjanstorp)
Det var en del dyrespor i skogen. noen av dem muligens fra ulv. Jeg funderte på om en ulv ville være interessert å spise seige og svette ultraløpere, og kom til at vi antakelig stod ganske langt ned på listen over nyttårsmat for ulven.

Ragnar Nygård freser avgårde mellom trærne 
Den siste runden gikk greit, men treigt. Jeg feiret små mål underveis som passering av 42 km, at ultraløping på nyttårsaften vil føre til at man ikke blir sistemann hjem fra nyttårsfesten og at det ventet brus, lefse og sjokolade i bilen.

Mottakelsen i mål var tipp topp der vi fikk servert ullteppe rundt skuldrene, varm suppe og varm buljong. Tusen takk til Olav Engen & Co for å arrangere et så bra løp på årets siste dag!

Strålende mottakelse i mål av Marit K Berg Bjerknes og Olav Engen (Foto: Bjørn Hyjanstorp)