søndag 5. juli 2015

Bærumsprosjektet: Bærums nordligste, vestligste, sydligste og østligste punkt på en løpetur

Jeg er en syklist, men liker godt å ta meg en skitur eller løpetur i ny og ne. Denne gangen ble det en løpetur i hjemkommunen min; Bærum.

Det er viktig å kjenne sin kommune. Jeg har tidligere besøkt de 10 høyeste toppene i Bærum på en og samme løpetur. Denne gangen var planen å besøke Bærums geografiske ytterpunkter på en rundtur.

Bærums sydligste punkt er i Oslofjorden syd for Gåsøya, mens det østligste ligger i fjorden midt mellom Snarøya, Bygdøy og Nesoddtangen. Jeg bestemte meg for å begrense meg til Fastlands-Bærum der det sydligste punktet er sydspissen av Snarøya, mens det østligste ligger på Lysaker brygge. Det nordligste ligger på Krokskogen vest for Vidvangen, mens det vestligste ligger i Vestmarka sør for Sollihøgda.

Utgangspunktet for turen var Østeråsbakken 
Jeg bestemte meg for å gjøre unna de to antatt hardeste ytterkantene først, det nordligste punktet på Krokskogen og det vestligste punktet i Vestmarka. Jeg løp hjemmefra før kl 05.00. og etter en kort stund sammen med prestekragene i hagen fortsatte jeg gjennom Grini Næringspark, krysset Ankerveien og fortsatte forbi Nygård, Muren og Burudvann i tett tåke.

Bærums nordligste punkt ligger nord for Dritarholberget og Tvillingvanna

Jeg tilbringer litt tid med prestekragene hagen før hver løpetur i skogen 

Tåke over jordene

Husmannsplassen Lund forsøker å skjule seg i morgentåken

Tåken blir tettere ved Burudvann

Blomst i tåke 
Fra Burudvann klartret jeg Dritarholkleiva opp til Vensåsseter. Derfra fortsatte jeg nedover mot Fløyta, opp langs Karidalsbekken, rundt Skjuleåsen og til Rognlivann. På denne strekningen møtte jeg to grevling, en elgku med et liten kalv, et udefinerbart dyr, masse fugler og ennå flere mygg. Mennesker så jeg imidlertid ikke noe til.

Tåken forsvinner i Dritarkleiva rett nedenfor Rompemyra 

Vensåsseter

Idyll ved Rognlivann I

Idyll ved Rognlivann II

Myrull nedenfor Vidvangshøgda 
Det siste stykket frem til kommunens nordligste punkt gikk på stien mellom Setervann og Vidvangshøgda, og deretter et lite stykke på skogsbilveien som ender ved Jonspytten. Etter å passert Helveteshytta, der Andrea Helvete skal ha bodd i stallen, bar det ganske snart inn i skogen og til Bærums nordligste punkt. Til tross for at dette ikke bare en kommunegrense, men også fylkesgrense mot Buskerud, er det ingen bauta, plakett eller noe annet som markerer at man er på et viktig sted.

Det spektakulære nordligste punktet i Bærum I

Det spektakulære nordligste punktet i Bærum II

Bærums vestligste punkt ligger ved Huldertjernet syd for Sollihøgda
Etter å ha feiret erobringen av det nordligste punktet med et rundstykke og et par hundre myggestikk, fortsatte jeg mot det vestligste ved Huldertjern i Vestmarka syd for Sollihøgda. Jeg regnet med at dette ville bli turens mest slitsomme strekning, da man må bevege seg på tvers av forkastningen i terrenget.

Demningen ved Trehørningen i Hole i Buskerud 

Sykkelrutene er skiltet, men har noen skiltet ruten til Bærums geografiske ytterpunkter? 

Myrtjern øst for Myrseter

Myrseter som hadde samling for 10 000 sultne mygg

Daff vannføring i Store Lomma gir gode selfieforhold 

Plassedammen sett fra veststkrenten på Kallebråtaåsen 
I den lengste klatringen fra Plassedammen til Øskjevallssætra kjente jeg at beina var gode og møre. For 13 dager siden ble de utsatt for 164 km løping på asfalt og betong i New York, og for to dager siden var det en lang sykkeltur i marka etter jobb. Til tross for at de ga klare signaler om at de godt kunne tenkte seg litt hvile tvang jeg dem videre.

Morgenstund på Øskjevallssætra ved Øskjevallbrenna

Flott utsikt mot vest på vei ned til Bruløkkene

Skilt

Hytte på Bruløkkene

Kilometermerke ved Den Bergenske Kongevei over Kroka skog/Krokskogen
Etter lange partier med knotete sti var det godt med et stykke på Den Bergenske Kongevei over Krokskogen. Strekket jeg løp en bit av går fra Johnsrud i Lommedalen til Sundvollen via Langebru, Kleivstua og Krokkleiva.

Den Bergenske kongevei gir føttene litt fri fra fra snubling på knotesti

Noen har pyntet veikanten med blomster 

I kløften ned fra Bureheim fikk jeg 819 myggstikk 
Etter å ha passert et usedvanlig glatt og knotete parti, fortsatt jeg mot Sørsetra. En flokk hester ble veldige glade for å se meg, og kom traskende.

Hester på Sørsetra 

Hestene tyter på når de ser meg 

Den mest jålete hesten har gjort seg stor flid med håret 
Fra Sørsetra ti Sollihøgda var det veldig varmt, og jeg tenkte på hvor store forskjeller det er mellom ultraløpere i Norge. Noen bare går ut av boligen sin og løper langt, mens andre trenger coacher, trenere, mentaltrenere og leser drøssevis av bøker. Jeg bestemte meg for å kaste meg på bølgen for å få min del av inntektene fra de søkende med betalingsvilje. Fra høsten kommer mitt konsept på dette markedet med det klingende navnet: Mental ernæring®

Sjeldent vakker og intenst rautende ku mellom Sørsetra og Sollighøgda 

Kampku gjør seg klar til angrep 

Hest på åsrygg mellom Sørsetra og Sollihøgda skal inngå i Mental Ernæring®

Sollihøgda kapell 

Ringeriksporten på Sollihøgda er blant et fåtall gangbroer med eget fornavn 
Til tross for at kafeen på Sollihøgda var stengt og så død ut, spiste jeg en matbit før jeg fortsatte inn i Vestmarka.

Gammelt skilt vest for Tjernslitjernet 

I Vestmarka er det også rikelig med knotesti 

Bærums vestligste punkt, Huldertjern, gir meg ekstreme mengder adrenalin 
Det vestligste punktet ligger på myren på vestsiden av Huldertjern. Da jeg nærmet meg tjernet steg adrenalinnivået naturlig nok til et skyhøyt nivå, og da jeg kom til punktet gikk det helt i skyene. Det er svært få mennesker forunt å få oppleve et slikt sted.

Som det aller første mennesket i historien står jeg på Bærums vestligste punkt ved Huldertjernet  

Et siste bilde av Huldertjernet; er jeg første menneske som har vært der?

Fastlands-Bærums sydligste punkt ligger på sydspissen av Snarøya
Fra Huldertjernet ved Sollihøgda la jeg ut på dagens langstrekk til sydspissen på Snarøya. Stien jeg fulgte på vei mot E16 delte seg, og jeg valgte tydeligvis feil del. Etter noen hundre meter fikk stien feil retning og til slutt forsvant den. Jeg forsatte deretter et godt stykke i terrenget og ble et lett bytte for myggen, da jeg var nødt til å krabbe sakte gjennom store mengder med nedfall. I tillegg var jeg tom for mat og drikke, og begynte å drømme om is og brus. 

Jeg lykkes med å miste stien kort etter huldertjernet og fikk dette og 634 myggestikk i stedet

To BOCere på vei ned E16/Ringeriksveien 

Mor sau mater datter ved E16

Skuibakken var engang Skuis stolthet 

To brus, kroneis og lefse på Skui Samvirkelag reddet dagen for sulten mann
Etter å ha kommet ut på E16 ved Skoglund fortsatte jeg nedover i varmen til jeg kom til dagens viktigste butikk, Skui Samvirkelag på Skui. Etter å ha fylt opp kroppen med mye rart og skravlet med de innfødte om butikkens åpningstider og hvor godt det er med lefser fortsatte jeg videre i varmen.

Bryn kirke i varmen

Søndre Kolsåstoppen sett fra Bryn 

Søndre Kolsåstoppen sett fra Kolsås 

Zoomen avslørerbåde  avslapning og klatring på Kolsåstoppen 

Samvirkemuseet på Gjettum 

Silurisk kalkstein med permiske smelteganger på Gjettum 
Fra Kolsås fulgte jeg Bærumsveien innover og tok Kirkeveien ned til Høvik. Jeg begynte å bli veldig øm under venstrefoten, som fikk kraftig juling under løpet i New York. Det ble derfor mye trasking i varmen.

Dersom jeg hadde vært rektor ville jeg vært det på Høvik skole 

Konsul Georg Iversens gave til Bærum kommune i 1911 - kommunalt bad og skolekjøkken

Aller, aller, aller innerst i Holtekilen 

Dammen ved Festplassen i Nansenparken på Fornebu

En hittil ukjent andeart koser seg i Hundesundet på Snarøya

Rundt svingen ligger Bærums sydligste punkt; adrenalinet begynner å pumpe 

Ved Bærums sydligste punkt på sydspissen av Snarøya
Etter et veldig varmt strekk var det deilig å komme frem til Bærums sydligste punkt. Her var det mange som solte seg, badet og fisket og kontrasten til skogen var stor.

Ikke alle fiskerne vet at de er lengst syd i Bærum 

Utsikt mot Oslo fra Bærums sydligste punkt 
Det siste strekket gitt til vorten på Lysaker Brygge og det siste geografiske ytterpunktet. Det var veldig varmt og vestrefoten var sår. Jeg planla at jeg skulle ha meg en øl straks jeg kom hjem. Langs østkysten til Bærum krydde det av mennesker som var ute og koste seg i det fine været.

Fastlands-Bærums østligste punkt ligger på Lysaker Brygge

Sommer i Snaøykilen 

Mens jeg utforsker Bærum drikker noen øl på Oslo Sjøflyhavn

Det er vakkert ved Lagmannsgrunnen på den ville østkysten i Bærum 

Ettermiddag i Fornebukta

Langs Lysakerfjorden ved Bærums østkyst 

Badeplassen ved bunnen av Dicks Vei 
Da jeg nærmet meg Lysaker Brygge steg adrenalinnivået i kroppen til nye høyder. Jeg plasserte foten ytterst på vorten som markerer det østligste punktet i Fastlands-Bærum og kjente at all fysisk og sjelelig smerte forlot kroppen. Kropp og sjel var forent i en større enhet med Bærums geografiske ytterpunkter på en måte som ikke er mulig å beskrive til andre enn de som har vært på dem selv. Siden det neppe er neppe er noen andre som har vært å alle de fire ytterpunktene er det ingen som vil kunne forstå meg. Dette ga meg en ny form for smerte som jeg må bære på alene.

Fastlands-Bærums østligste punkt er på vorten på Lysaker Brygge I
Kartet viser vortens nøyaktige plassering

Vorten på Lysaker Brygge med Fastlands-Bærums østligste punkt

Foten ytterst på østkanten i Bærum 

Blid mann på Lysaker Brygge drømmer om pils 
Turen ble drøye 7 mil. Hvis jeg skal gi et råd til noen andre som har tenkt å prøve seg, har jeg bare en anbefaling; Myggmiddel. Det er mye mygg i skogen nå, og jeg har aldri noensinne fått så mange myggestikk på en dag. Til tross for myggen var det en strålende tur med mase fin natur og store kontraster.

En fin, lang og knotete tur - sporet er her

Dagens andre refleks-selfie 

Tilbakeblikk på vorten som voktes av en vakker kvinne i all slags vær 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar