fredag 6. mai 2016

Oslos 7 fjell - Urban 7 Summits Oslo

Ingen byer i Norge har så flotte fjell som Oslo. Bergen har veldig kjente fjell, men de har dessverre blitt eksponert så mye at mange mener de har tapt sin ekthet. I tillegg er kun to av dem fjell. Molde har også fjell, men de ligger for langt unna byen til å være byfjell. Fjellene i Tromsø ligger strengt tatt stort sett utenfor selve byen og teller derfor ikke, selv om det ikke kan underkjennes at de er ganske flotte. Oslo derimot har 7 helt spesielle fjell. Ett er en vulkan, ett har en golfball på toppen og et annet kan skilte med fatøl og storslagen utsikt. Selv om fjellene i Bergen fortsatt er verdige konkurrenter har byfjellene i Oslo passert med en ørliten margin.

Ingen andre norske byer kan skilte med så god utsikt fra sine byfjell 

Kristi Himmelfartsdag ble benyttet til å løpe den berømte turen til Oslos 7 fjell, populært kalt Urban 7 Summits (U7S). Jeg hadde tenkt å besøkte fjellene motklokks, dvs Ullernåsen, Ryen Varde/Brannfjell, Haukåsen, Årvollåsen, Grefsenkollen, Vettakollen og Tryvannshøgda. Dette anbefales normalt fordi det innebærer at man gradvis øker høyden på fjellene.

Jeg startet på Østerås i Bærum og avsluttet på Voksenkollen stasjon 
Ullernåsen ligger i en liten øy midt i bebyggelsen. Det samme gjør Ryen varde, mens Haukåsen er trygt plassert i Østmarka. Både Årvollåsen og Grefsenkollen ligger i Lillomarka, mens Vettakollen og Tryvannshøgda ligger i Nordmarka. Turen innebærer derfor besøk i store deler av byen.

Lysakerelva krysses på vei til Ullernåsen 
Fjell 1 av 7: Ullernåsen - km 4 
Ullernåsen er en gammel vulkan. Over 5000 mennesker har bosatt seg i vulkanskråningen. Dersom vulkanen skulle få et nytt utbrudd ligger disse selvsagt veldig tynt an. Toppunktet ligger i et lite skogholt mellom Greger Grams Vei, Ostadalsveien og Øvre Myrhagen.

De siste meterne mot toppunktet passerte jeg to damer som stod og snakket spansk til hverandre. Jeg nådde toppen, der det er plassert en pipe for å slippe ut (over)trykk fra vulkanen de få gangene i året dette er nødvendig. Det gror dessverre mange trær på toppen så utsikten er begrenset. I retning Bærum er det imidlertid en åpning som gir en helt grei utsikt.I tillegg gjør vulkanen under overflaten at et hver besøk er forbundet med en viss spenning. Jeg støtter meg også til det gamle ordtaket om at et fjell som kun har utsikt å by på ikke er noe virkelig fjell.

På toppen av Ullernåsen står en pipe som slipper ut trykk fra vulkanen 

Utsikt fra Ullernåsen mot Eiksmarka, Østerås og Bærumsmarka 
Fra Ullernåsen fortsatte jeg ned Mærradalen til Maritim, og fulgte Tour de Finance hele veien inn til Aker Brygge og videre til Operaen og Ekebergskråningen.

En dykkand har fanget en fisk i Bestumkilen 
Jeg er ikke spesielt glad i skjegg, og synes sjeldent det er særlig vakkert med mindre man har en veik hake eller noe annet det er forståelig at man vil skjule. Skjegg er imidlertid bra for ultraløping, og risikoen for å bryte et langt løp er mye høyere uten ultraskjegg enn med.

En utilsiktet virkning av ultraskjegget mitt jeg ikke hadde forventet er at jeg appellerer til kvinner som er langt eldre enn meg. På vei innover langs Bestumkilen og Frognerkilen var det tre i denne kategorien som flørtet åpenlyst på den måten bare en voksen kvinne tør og kan. Det skyldtes garantert ultraskjegget. Jeg avviste alle tre så vennlig som mulig og fortsatte innover forbi horder av tyskere på vei fra Color Line.

Frognerkilen ligger der stille og vakker 

Hva skal en demotiveringscoach gjøre nå som Bertrand har kastet inn håndkleet?
Bertrand & Co har kastet inn håndkleet. Da jeg passerte Bertrandhuset slo det meg at jeg kommer til å savne konkurransen fra motivasjonscoachene. Mitt mål som demotivasjonscoach er å demotivere flest mulig. I denne sammenheng er det skjebnens ironi at det er motivasjonscoachene som gir seg først.

Blikkstille fjord med sommerlukt 

Turisme på Rådhusplassen

Turister bestiger operaen for å få et glimt av Ekebergåsen 

En gruppe japanere har oppdaget to svaner

En liten gutt har funnet sin bortkomne far 

De tause vitnene foran Barcode

Åstedet for Skrik passeres på vei opp Ekeberg

Jeg løp glad videre etter å ha oppnådd 200 poeng i selvkontrol

Ryen Varde - Brannfjells storesøster 
Fjell 2 av 7: Ryen Varde - km 18
Ryen Varde er den høyeste toppen i Ekebergfjellmassivet, selv om den to meter lavere lillesøsteren Brannfjell er mer kjent. I gamle dager ble varselild tent på Ryen Varde som kunne ses fra hele byen. Paradoksalt nok har Brannfjell tatt navn etter Ryen Varde, selv om det ikke var noen varselild på Brannfjell.


Stien ned fra Ryen Varde 

Skogfolket på Ryen drikker Soplica 

Østensjøvannet sies å speile tomme sjeler 

Beboerne i Skøyenåsenveien har ingenting å klage på når det gjelder balkong 

Gudstjenesten er ferdig i Oppsal kirke 
 Da jeg skulle krysse Hellerudveien på vei fra Ryen Varde til Haukåsen ble jeg stoppet av en eldre dame som sa: "Trim i dag, trim i morgen". Hun var smørblid og fortalte at hun trente hver dag til tross for at hun var 90 år. Hun var så hyggelig at jeg fikk lyst til å adoptere henne som bestemor, men fant ut at det var best å fortsette.

Jeg stakk innom bensinstasjonen for vannfylling, bolle og brus. En liten dame med irriterende utseende snek foran meg i køen. Jeg bestemte meg for å ikke la meg irritere, og smilte i stedet varmt til henne før jeg forsvant inn i Østmarka.

Fin sti på vei mot Rundtjern 
Fra Oppsal til Haukåsen beveger man seg på tvers av forkastningene i Østmarka, noe som betyr opp på en årsrygg, ned i neste dalføre/søkk, opp på en ny åsrygg osv. Alle som har ferdes i Østmarka vet at dette er god trim, da det går bratt opp og ned hele tiden.

Rundtjern 

Den legendariske Lutvannsbekken 

Vakker skog sør for Kroktjernkollen 

Kroktjern
Fjell 3 av 7: Haukåsen - km 27
Fra Oppsal  bar det inn i Østmarka. Først noen hundre meter på grusvei, deretter på sti frem til toppen av Haukåsen. Det er fin utsikt sydover mot Bunnefjorden, Nesodden og Hurum på grunn av hugst på sørsiden av toppen. Den største attraksjonen er likevel golfballen, eller radaren, som skal hjelpe til med å lose flyene inn til Gardermoen.

Radaren på Haukåsen 
På Haukåsen satte jeg meg ned på en benk og spiste lunsj, kun avbrutt av en løpetur for å fange en frysepose som rømte fort bortover langs bakken.

Utsikt mot Bunnefjorden, Nesodden og Hurum

Det er lett å få haukåsenhatt på Haukåsen 

Da jeg var i ferd med å forlate Haukåsen kom en dame bort til meg å sa: "Hva heter det her?"
Jeg svarte: "Haukåsen"
Hun så irritert på meg og svarte snurt; "Det var ikke det jeg mente, jeg mente hva er det?" Hun pekte på radaren.
Jeg svarte: "Radar"
Hun så ennå mer irritert ut og sa: "Jeg vet der er en rader, men hva heter en sånn radar?"
Da jeg sa at jeg ikke visste det sa hun med tydelig irritert stemme: "Jeg tror jeg går og ser om det er skrevet noe informasjon der borte."
Deretter gikk hun raskt bort.
Jeg skjønte at jeg både hadde feilet og sviktet i den irriterte damens øyne og løp vekk fra Haukåsen og nedover mot Lutvann og Trosterud.

Vakkert i skogen ved Lut ved Lutvann 

Det står dårlig til på Fagerholt 

Urbant på Trosterud 

E6 krysses 
På Alfaset tok jeg en stopp for vannfylling, bolle og brus på bensinstasjonen. Da jeg fikk flaskene fylt stod jeg i veien for en mann som kom ut fra et bakrom på bensinstasjonen samtidig som en dame med fargerike treningstights og et barn på armen smilte varmt til meg mens jeg sølte vann på gulvet. Jeg skjønte det var på tide å dra og fortet meg i retning av Veitvet.

Solid stigning og velholdte hus i Veitvetveien 
Da jeg våknet var jeg slapp og hadde veldig tunge bein. Jeg tenkte at det var perfekt med tanke på bruk av turen som ultratrening. Ingenting er verre en å følge seg i tipp-topp form, da man ikke får trent på å fortsette selv om kroppen ikke vil. I bakkene oppover mot Veitvet begynte beina å nå en ny surhetsgrad. Jeg kjente at jeg koste meg av å tvinge dem videre.

Fin utsikt mot Oslofjorden fra sydskråningen på Årvollåsen
Fjell 4 av 7: Årvollåsen - km 37
På vei opp Årvollåsen møtte jeg en mørkhåret dame som spurte meg om jeg fortsatt bodde det samme stedet som før. Da jeg ikke kunne huske å ha sett henne før sa jeg; "Hva?"   Hun snudde hodet og pekte på øret sitt der det gikk en ledning ned til telefonen hun hadde i hånden. Jeg skjønte at hun signaliserte at hun snakket i telefonen og fortsatte oppover bakken.

Årvollåsen har spesiell geologi med flere sjeldne steiner. Jeg kikket derfor ekstra grundig på fjellet rundt meg, men oppdaget ikke noen spesielt.

Rådhuset i det fjerne 

Barcode er synlig fra Årvollåsen 

Huset har forlatt grunnmuren på "Bakre Årvollåsen"
På vei fra Årvollåsen til Grefsenkollen møtte jeg en terrengsyklist på stien. Han skled på en rot og mislykkes med å komme opp bakken. Da han kikket på meg og sa "sleipe røtter" på unnskyldende vis sa jeg bare "jaha-ha" mens jeg løp rolig videre.


I steinalderen krøp øksemakerne rundt i Lillomarka, der de fant velegnet stein 

Fjell 5 av 7: Grefsenkollen - km 40
Grefsenkollen trenger strengt tatt ikke nærmere presentasjon. Hit valfarter folk for en utepils til den storslåtte utsikten over byen og fjorden. I tillegg er bakkene opp til toppen yndet blant syklister og turgåere som smelter sammen med turister og en og annen dranker på toppen.

Folk koser seg i solen ved det høyeste punktet på Grefsenkollen 

Utsikten nytes mens folk spiser sjokoladecroissanter og drikker fatøl 

Rådhuset sett fra Grefsenkollen

Akerselva krysses på vei fra Grefsenkollen til Vettakollen 
Etter en pause på Grefsenkollen gikk veien videre til Ring 3, Tåsen og deretter opp til Båntjern og videre opp stien til Vettakollen.

Båntjern er vakker til tross for at den skjuler mange dystre hemmeligheter 

Stien opp til Vettakollen er morsom på terrengsykkel og fin på beina 

Fjell 6 av 7: Vettakollen - km 50
Eggen på Vettakollen befolkes primært av folk som trener, kjærestepar på tur og en og annen forvirret sjel som kun går opp for å få med seg den flotte utsikten. Man bør holde seg langt unna dersom man har kjærlighetssorg, da de smaskende parene som fletter kroppene sammen området ved toppunktet kan bli litt påtrengende.

Utsikten på Vettakollen er upåklagelig 

Oslofjorden sett fra Vettakollen

Folk med kjærlighetssorg frarådes å gå til Vettakollen som primært befolkes av kurtiserende par 

Topppunktet på Vettakollen ligger noen hundre meter bak utsiktspunktet 

Noe snøflekker på Vettakollen 
Ved Fuglemyra ble jeg stoppet av et par som hadde havnet på en tur som ble litt lengre enn planlagt, og trengte hjelp til å finne en snarvei til Holmenkollen. Jeg hjalp dem etter beste evne og fortsatte langs myra der det ble drevet jordbruk for noen tusen år siden.

Fuglemyra på Vettakollen der det ble dyrket bygg og hvete for 4-5000 år siden

Fortsatt (såvidt) mulig å gå på ski ved Hegghullet 
Jeg bestemte meg for å klatre fra Heggehullet ved Bomveien uten å belemre beina mine med sti eller vei og fortsatte rett ut i terrenget mellom trærne. Det var stort sett greit terreng å bevege seg i, selv om det dukket opp et og annet område med for tett granskog.

Fra Hegghullet gikk jeg gjennom bushen til Tryvannstårnet da jeg var lei av sti 

Beina begynte å bli slitne da målet dukket opp over tretoppene 

Fjell 7 av 7: Tryvannshøgda - km 55
Det var naturlig å avslutte runden ved det desidert høyeste av byfjellene i Oslo. Dette ga ruten en fin profil med jevn økning i høyden på fjellene.

Gradvis økning i høyden på fjellene langs ruten 


Tryvannståret dukket opp mellom trærne. Etter 55 km, 1800 høydemeter og alt fra knotesti til urban jungel var det godt å komme frem. Jeg stoppet opp ved tårnet og feiret med å ta noen bilder før jeg løp ned til Voksenkollen stasjon og tok t-banen hjemover.

Tryvannstårnet står ved toppen av det høyeste byfjellet 
Under turen slo det meg hvor mange fine boligområdet som finnes i Oslo. I tillegg til bra beliggenhet er det veldig mange som bor veldig nær Oslomarka slik som de som bor på Oppsal, Trosterud, Tonsenhagen og Vettakollen. I tillegg er det mange som har kort vei til grønne lunger som Ekeberg, Mærradalen eller Bygdøy.

Etter en så fin tur er det veldig lett å være glad i denne byen.

Blåner bakom blåner preger utsikten fra Tryvannshøgda

2 kommentarer:

  1. Takk for turen med mange flotte fotos! Skikkelig sprekt å ta denne runden til fots :-)

    SvarSlett