torsdag 16. juni 2016

Test: Altra Olympus 2.0. vs Hoka Speedgoat

En gang lagde Apple den beste mobiltelefonen. Nå er de lykkelige dersom iPhone får karret seg inn på en av de siste plassene på listen over de 10 beste telefonene på markedet. Tilsvarende er det med sko. Nykommere som Altra og Hoka breier seg på markedet til de gamle konservative storhetenes fortvilelse.

Mange lurer likevel på hvilke de skal velge. Her får de litt hjelp på veien til å foreta det rette valget mellom Hoka Speedgoat og Altra Olympus 2.0. Begge skoene er svært populære i ultramiljøet, da de har massive såler som skal gjøre livet på lange løpeturer bedre.

Sponsing 
Jeg er verken sponset av Altra eller Hoka. Begge skoene er kjøpt for egne penger tjent på hederlig arbeid. Testen er derfor både lovlig og uhildet.

Kø av mennesker som vil ha populære Altra (foto: Ecotrail) 

Navn
Hoka Speedgoat har fått sitt navn etter ultraløperen Karl "Speedgoat" Meltzer. Man skulle tro at Altra Olympus hadde fått sitt navn etter de greske gudenes hellige fjell i Hellas, men navnet kommer fra Mt Olympus i Wasatch-fjellene i Utah i USA.

Det er liten tvil om at Speedgoat er et mye morsommere navn enn Olympus selv om Altra har forsøkt å pimpe navnet ved å skrive 2.0. etter bokstavene. Speedgoat er derfor  en klar vinner på dette området.

Design
Hoka Speedgoat ser ut som et produkt tatt rett ut fra en Disney-film. Selv om man er voksen føler man seg som et barn så snart man får skoene på føttene, til tross for at sålen er så tykk at man blir langt høyere enn man er med vanlige løpesko. Hver gang jeg har tatt på meg skoene har jeg blitt langt mer leken enn jeg pleier å være.

Ble Hoka Speedgoat laget som rekvisitt til Finding Nemo?
Altra Olympus 2.0. har et gigantisk frontparti som gjør at man ser ut som en høy and and eller en uheldig klovn med en gang de kommer på føttene. Dersom man sliter med å bli tatt alvorlig er det all grunn til å holde seg langt unna dem.

Det er vanskelig å kåre noen klar vinner på dette området. Ingen av skoene er pene og det er først og fremst et spørsmål om hvilken av skoene man ser minst idiotisk ut med.

Hvilken kontekst passer skoene i ?
Spørsmålet er egentlig ganske krevende. På sett og vis kunne spørsmål like gjerne vært vridd til hvilket setningsadverb som passer best eller hvorvidt Rødhette kunne vært trukket inn i en flerkulturell kontekst uten å gis en ny identitet vært bedømt etter samme retningslinjer.

Hoka Speedgoat i høyden med sitt tegnefilmdesign
Det vil heller ikke alltid være rom for den delen av analysen som tilbakefører de tilførte elementene uten at den dempingen skoene har vil påvirke beskrivelse av hele eller deler av resultatet. Spørsmålet kan derfor struktureres slik at de mest overhengende delene av begrunnelsens resultat ikke blir påvirket i større grad enn det som fremkommer over.

På dette punktet blir det derfor en klar seier til Altra.

Hva er skoenes svakeste side? 
Begge skoene er gode å løpe med, men ingen av skoene er særlig gode i sengen. Kombinasjonen av å være store og klumpete og Vibram-såle er svært ugunstig. Ikke bare var er de i veien, men de "river" lakenet lett ut av posisjon og vikler seg ennå lettere inn i dynen på en vemmelig måte. Både Hoka Speedgoat og Altra Olympus 2.0. er derfor gjennomført elendige i sengen.

Altra Olympus 2.0. er ikke særlig tess i sengen 

Hvilket dikt likner skoene meste på? 
Dette spørsmålet var det enkleste å besvare. Svaret er følgende:

Hoka Speedgoat:
Ikke tenn lampen.
La oss bli liggende her i mørket og
lyve hverandres navn.


Altra Olympus 2.0.:
Jeg har ikke så mye å tilby 
Stort sett bare nerver 
Skal det være en bunt?

Oppsummering - vinneren
Det er vanskelig å kåre en klar vinner. Begge skoene har områder de er bedre enn den andre, og de har de samme svakhetene. Det vil derfor være brukernes individuelle behov som bør avgjøre hvorvidt man velger Hoka Speedgoat eller Altra Olympus 2.0.

Er navnet viktigst er Hoka Speedgoat vinneren. Er det derimot skoens kontekst som er mest sentral for brukeren er Altra Olympus 2.0. en like klar vinner. Det kan uansett ikke saliggjøres uten at man straks overfører avslutningen til nytte eller forbruk. Det er da svaret på hvilken sko som er best vil bli tydelig.

søndag 12. juni 2016

I den halshuggede øksemorderens fotspor - Peter Ringeneie

Peter Olsen Ringeneie ble halshugget i Bærum 22. oktober 1847 for å ha drept sin kone Anne Larsdatter på en sti nord for Ramsåsen i Vestmarka. I følge historien stormet tilskuerne frem og slurpet i seg blod så snart hodet hans ble skilt fra kroppen. Fra det tidspunktet jeg ble kjent med den makabre historien på ettermiddagen fredag 15. august 2014 har ordene Peters kjæreste skal ha sagt til ham før drapet surret rundt og rundt i hodet mitt i tide og utide: "Vi får nok se å få pillet livet av hu Anne så vi kan beholde Peter".

Utsikt over Peter Ringeneies rike fra Ramsåsen
Bæringer har til alle tider vært de mest uskikkelige og slemme innbyggerne i Norge. I vår tid fremstiller mediene Bærums-russen som ennå slemmere enn IS fordi de både drikker øl og fester mens de kjører rundt med bussene sine om våren. På Ringeneies tid mente sogneprest Alexander Lange at bæringene var spesielt ugudelige. Det er ganske betegnende at kommunens innbyggere drakk Ringeneies blod så snart skarpretteren hadde gjort sitt.


Alexander Langes bok om Peter Olsen Ringeneie beredelse til døden og henrettelse 

Da jeg våknet lørdag 11.6.2016 etter å ha drømt om Peter Olsen Ringeneie på ny skjønte jeg at jeg var nødt til å gjøre noe for å få slutt på drømmene. Den metoden som anbefales av de fleste, blant annet American Psycological Association, er å oppsøke stedene som går igjen i drømmene for at sjelen skal forsone seg med dem. For mitt vedkommende var det bostedet og arbeidsplassen til Ringeneie i tillegg til drapsstedet, arresten, gravplassen og sist men ikke minst stedet han ble henrettet. For å rekke over det i løpet av en dag valgte jeg å løpe.

Månen lyste vakkert over ugudelige Bærum kvelden før jeg la ut på turen
Planen min var å oppsøke gravstedet til Peter ved Tanum kirke først. Jeg begynte ved Kolsås og løp ned til Vøyengenga, men møtte en liten hindring da turveien var fjernet i forbindelse ved veiarbeid der Isielva og Sandvikselva løper sammen. Etter en liten omvei fikk jeg forsert hindringen og forsatte langs planlagt rute.

Start ved Kolsås og avslutning i Sandvika 

Enkelte boliger har moderat standard 

Kirkerudbakken er bratt, men kort 

Bærumsbygda og Kolsåstoppen sett fra Kirkerudbakken
Jeg gikk opp Kirkerudbakken. Etter å ha tatt et par bilder på vei opp og hilst på en dame som satt med nesen ned i i mobilen sin fortsatte jeg til Tanum kirke. Da jeg nærmet meg kirkegårdsmuren begynte det å kile lett i skjoldbruskkjertelen.

Jeg gikk innenfor muren, og på et punkt mellom kirkebygningen og muren sitret det så kraftig i skjoldbruskkjertelen at jeg skjønte at jeg stod på stedet Peter Olsen Ringeneie lå begravet.

Peter Ringeneie er gravlagt mellom Tanum kirke og kirkegårdsmuren  

Harriet Backer; "Barnedåp i Tanum kirke" fra 1892

Tanum kirke er en vakker murkirke oppført i første halvdel av 1100-tallet
Jeg skjønte at jeg måtte komme meg videre, da jeg begynte å få hodepine i tillegg til at skjoldbruskkjertelen hadde begynt å bli øm. Jeg fortsatte over Tanumplatået i retning Ringi gård, der Peter Olsen Ringeneie hadde vært husmann (derav navnet Ringeneie).

Det er et sjeldent vakkert kulturlandskap på Tanumplatået som også har status som ett av de 15 nasjonale verneverdige kulturlandskapene i Norge. Gårdsdriften i området har pågått siden jernalderen.

Kulturlandskapet ved Tanum er kjent for å være det vakreste i landet 
Peter Rigeneie bodde på husmannsplassen Haugsvollen som lå oppe i Vestmarka et par kilometer vest for Ringi gård. Det var derfor ikke bare å smette hjem når en lang arbeidsdag på gården var over.

Dagens eiere av Ringi er tiende generasjon gårdsbrukere på gården og har følgelig forfedre som var Ringeneies "eiere" og arbeidsgivere. Gården er mest kjent for eplemosten sin i dag, men tilbyr også selvplukk av mais.

Ringi gård - stedet der Peter Ringeneie var i "eie" 
Skjoldbruskkjertelen begynte å kile da jeg nådde gården. Med ett gikk det opp for meg hvorfor det samme hadde skjedd rundt 10 år tidligere da vi var plukket mais på gården sammen med barna. Den gang skjønte jeg ingenting av det som skjedde fordi jeg ikke kjente til historien om Ringeneie.

En av de mest nøkterne bygningene på Ringi gård 

I dag er Ringi gård mest kjent for sin eplemost
Etter en kort stopp på Ringi gård fortsatte jeg i retning av stedet Peter drepte sin kone Anne Larsdatter. Motivet for drapet var at Peter hadde vært på en tur til seteren Stovivollen sammen med Birgitte Asledatter sommeren 1846 og "Inngået et fortrolig Bekjendskab hvorefter hun befandt seg Svanger".Anne ble derfor et problem han måtte rydde av veien for å kunne gifte sg med Birgitte i stedt. Birgitte skal ivret for å bli kvitt Anne, jf ordene "Vi får nok se å få pillet livet av hu Anne".

Arbeidsomme bier ved foten av Ringiåsen 
Åstedet for drapet ligger i Peters Kleiv ved Risfjellkastet nord for Ramsåsen i en trang liten dal der Urdselva går i bunnen. Jeg tok ruten over Ringiåsen til Jordbru og fortsatte deretter langs nedsiden av skrenten på Ramsåsen.

En forlatt bygning ved foten av Ringiåsen

Utsikt mot Ringi gård og fjorden fra Ringiåsen 

Særskrivingsfeil kan knapt bli bedre enn dette 

Gigantisk overheng i skrenten på Ramsåsen 
Peter drepte sin kone på vei fra husmansplassen Haugsvollen til plassen Jammerdal innenfor Skui der Annes foreldre bodde. Stien dit går over Ramsåsen og nedover kleiva mot Risfjellskastet og Urdselva og har også navnet Skosliteren.

Selve drapshandlingen er beskrevet slik:

I den lille Klev gik Konen foran, og nu bibragte han hende med Øxehammeren et saa voldsomt Slag i den høire Tinding, at Hovedet spaltedes, og hun sank ned med de Ors: ”I Jesu Navn nu da!”. 

Han traadte foran hende, og gav hende ennu et Slag, tog derpå hendes Haand; men ilede ogsaa nu skyndsomt bort fra Stedet. Fra Høiden kastede han endnu et Blik tilbage, men dreves igjen hurtig afsted.

Stedet der Anne ble funnet er beskrevet slik:

Stedet, hvor den Afdøde var forefundet, befandtes at være 20 skridt nedenfor det ommeldte nederste Trin af Kleven, Stedet ligger saa aldeles øde og afsondret, saa at noget Skrig ikke derfra kan høres til nærmeste Menneskebolig omtrent 1/8 Miil.




Åstedet for drapet i "Peters klev" 
Det var ikke vanskelig å finne ut hvor drapet hadde funnet sted. Det sitret så kraftig i skjoldbruskkjertelen da jeg hadde unnagjort den første lille bakken i Peters Kleiv at det fremstod som tindrende klart at drapet fant sted nøyaktig på det stedet jeg stod.

Jeg stod og betraktet åstedet med dundrende hodepine, da en eldre mann med et lite hode tok meg på skulderen. Jeg hørte ikke at han hadde kommet og skvatt til, men han hysjet på meg og sa:

The woods are lovely, dark and deep, 
But I have promises to keep, 
And miles to go before I sleep, 
And miles to go before I sleep.

Deretter hysjet han på meg på ny og gikk raskt nedover kleiva mens han gjentok "And miles to go before I sleep" gang etter gang mens han ristet oppgitt på det lille hodet sitt.

Gjerde mot skrenten til Urdselva 

Peters Kleiv eller Skosliteren - kjært barn har mange navn 

Peters Kleiv 
Etter drapet gikk Peter tilbake til Haugsvollen, drakk kaffe og virket uberørt. Deretter dro han ned til Ringi og jobbet en uke. Da kan kom tilbake til Haugsvollen og "oppdaget" at Anne ikke hadde returnert fra Jammerdal ble det satt i gang leting. Hun ble funnet død i kleiva.

Planen min var å fortsette langs stien Peter og Anne hadde gått på før han drepte henne frem til deres bolig på Haugsvollen. Underveis hadde jeg tenkt å ta en avstikker til det lille tjernet Tjernsøyet, da jeg hadde en fornemmelse av at Peter Ringeneie hadde en sterk tilknytning til det.


Her gikk Peter og Anne 15 minutter før han drepte henne 

Langåshytta var ganske trygg for Milorg da den ikke stod på noe kart 

Langåshytta

Stovivannet sett fra Ramsåsen 

Føttene nyter friheten og utsikten på Ramsåsen 

Sandvika og Oslofjorden sett fra Ramsåsen 

Tjernsøyet som Peter Ringeneie hadde en spesiell binding til 

Jeg satte meg på huk og tok et bilde så snart jeg kom frem til det lille tjernet Tjernsøyet som ligger rett vest for skrenten på Ramsåsen. Det sitret ganske kraftig i skjoldbruskkjertelen, og en dame med rosa treningstrøye kom løpende på skiløypa som gikk over myra jeg satt på mens hun sa: "Da jeg var her forrige gang var det en andemor med seks unger her. Nå er de borte. Peter Ringeneie likte å tilbringe tid her". Hun løp videre og forsvant fort av syne.

Jeg ble såpass satt ut at jeg åpnet sekken og tok frem matpakken som jeg spiste mens jeg gikk videre. Jeg tok en terrengkurs i retning blåstien lenger vest, og knotet meg frem inntil jeg traff den rett sør for Stovivollen. Deretter fortsatte jeg ned forbi den forfalne plassen Roligholet og ned til Haugsvollen der Peter og Anne hadde bodd. 

Roligholet der Lars i Rolighølet bodde da han deltok på letingen etter Anne

Restene etter Peter Ringeneies og Anne Larsdatters husmannsplass på Haugsvollen
Jeg begynte å bli sliten i beina da jeg kom frem til Haugsvollen, men stoppet knapt, da det var nifs stemning der. Det blåste opp, skyet til og var fullstendig folketomt på den åpne vollen. Der var ikke vanskelig å kjenne at det var kraftige underliggende negative (og kanskje farlige) stemninger på stedet. Jeg fortet meg opp den smale umerkede stilen til Eikelundshøgda for å komme meg vekk fra det uhyggelige stedet til tross for at Haugsvollen hadde sugd ut mesteparten av kreftene jeg hadde.

Slett ikke ille med rhododendron på en skogshytte
På vei ned fra Eikelundshøgda passerte jeg en mann med sekk og fiskestang som stod fjetret og så på noen pipende fuglunger i et reir. Jeg passerte ham raskt, tok et bilde av den vakre kraftledningen, og løp ned til parkeringsplassen Franskleiv ved Vestmarksetra.


Elegant kraftmast i Vestmarka
Flere hadde hørt at Peter hadde snakket om at han ønsket å ta livet av Anne. Det begynte også å gå rykter om at han hadde gjort Birgitte Asledatter gravid. Den 13. desember 1846 ble han arrestert og satt i arresten på Nedre Sem gård. Dette var også mitt neste stoppested.

Jeg tok en kurs mot Sem der jeg fulgte, blåsti, umerket sti, skiløype og et par partier rett i terrenget før jeg endre opp på grusveien som går ned til Semsvannet. 

I arresten på Nedre Sem gård ble Peter oppsøkt av sogneprest Alexander Lange som etterhvert besøkte ham et par ganger i uken. Peter nektet enhver befatning med Annes død, men Lange hadde fattet mistanke. Han bidro etterhvert til at Peter tilsto drapet på sin kone. Lange ga senere ut en bok om Peter Ringeneies beredelse til døden og henrettelse. 

En sau ser bebreidende på meg mellom Gupu og Furuåsen 

Arresten på Nedre Sem gård var i kjelleren i bygningen til høyre 
 Da jeg nærmet meg Nedre Sem i Asker går forberedte jeg meg på kraftig sitring i skjoldbruskkjertelen, noe som også slo til straks jeg nådde frem. I tillegg fikk jeg en så kraftig hodepine at jeg var nødt til å komme meg vekk med en gang.

Jeg fortet meg til Nakuhel Nasjonalt senter for natur kultur og helse der jeg kjøpte meg en brus og en vaffelplate. Jeg satte meg ned og spiste vaffelplaten og stirret tomt ut i rommet. Jeg var helt utmattet og enset knapt mannen som satt og snakket høyt om 50 utleieleiligheter i Oslo og ulike opplevelser han hadde hatt med Oslo kommune.

De sterke inntrykkene og opplevelsene gjorde at jeg begynte å tvile på om jeg ville orke å besøke retterstedet ved Jongskollen rett vest for Sandvika. Jeg gikk ut av det nasjonale senteret uten å rydde opp etter meg og fortsatte oppover mot stien som går langs foten av Skaugumsåsen og Grosetkollen til Åstaddammen. Jeg tror jeg så ut som en zombie. En familien på fire gikk foran meg oppover bakken, og den minste gutten ble livredd der han så meg komme etter dem. 


Skaugumsåsen 
Rett før jeg kom til Hvalstad møtte jeg en svært vakker kvinne som var ute og luftet hunden sin. Hun smilte til meg og så hei med høy og klar stemme og perfekt diksjon. Jeg glemte et øyeblikk at kroppen ikke ville til retterstedet og løp ubesværet til Åstaddammen der noen hadde skrevet slagord mot kristendommen i jernbaneundergangen.  

Utløpet på togtunnellen fra Sandvika ved Åstaddammen
Fra Åstaddammen fortsatte jeg forbi Aastad gård og gårdshotell og videre til Billigstad stasjon. Her slo hodepinen til og kroppen strittet kraftig i mot å skulle nærme seg henrettelsesstedet.

Jeg forsøkte å avlede tankene ved å tenke på dommen som Peter Ringeneie og Birgithe Asledatter fikk 11. mars 1847:

"Arrestanten Peter Olsen Ringeneje bør for Mord paa sin Huustroe at have sit Liv forbrudt. Arrestantinden Birgithe Aslesdatter bør for Delaktighed i hiin Forbrydelse at hensættes til Strafarbeide for Livstid".

Slependen stasjon - eller "katedralen" på folkemunne
Jeg krysset jernbanen ved Slependen stasjon. Inne i bygningen kom det viskende "Nei, nei, nei" fra alle kanter. Jeg stod utmattet og lyttet et par minutter før jeg motvillig gjøv løs på den siste kilometeren mot retterstedet. Jeg  begynte å kjenne meg som Frodo i den siste filmen om Ringenes herre. Dette irriterte meg litt, da jeg synes han var irriterende og fjollete fremstilt.

Retterstedet ligger på toppen kollen med furutrærne
Samson Isberg, som ble Norges første nasjonale skarpretter to år etter Peters henrettelse, hadde fått oppgaven med å hugge hodet at Peter. Han foretok sin siste henrettelse få dager etter at han hadde blitt enkemann i 1864 og bad deretter om å bli fritatt for vervet.

Det siste stykket frem mot retterstedet i Damveien 18 på Jong gikk saktere og saktere. Skjoldbruskkjertelen vibrerte så kraftig at huden på halsen ble strukket i alle mulige retninger. En dame som passerte meg så forundret på halsen min. Jeg smilte fårete til henne, men hun så straks vekk. Hodepinene dundret også i hodet og jeg ble svimmel og kvalm. 

Hestene på Jong kan antakelig fornemme det grusomme som har skjedd i nærheten
Peter Ringeneie ble henrettet mellom furutrærne på bildet 

Henrettelsen av Peter er den siste som fant sted i Bærum. For den ugudelige befolkningen i kommunen var det spennende underholdning som skulle finne sted.

Følgende notis stod i Morgenbladet før henrettelsen:

Husmand Peter Olsen Ringeneie af Asker, der i fjor dræbte sin kone, skal henrettes fredagen den 22de kl. 11 Formiddag på Jongsaasen ved Sandviken.”'

Sogneprest Akexander Lange 

Sogneprest Lange beskriver henrettelsen på følgende vis i sin bok:

”Vi hjalp ham knæle ned, og beundringsverdige Fatning! Han foldede sine hænder og løftede det blege Aasyn med klare Øine mod Himmelen og bad høit. Jeg hørte han anbefalede Jesus sin Sjæl.

Man bandt ham et Tørklæde for Øinene. Det troer jeg neppe han blev seg bevidst. Han lagde sig ned med disse inderlige Ord: 

”I Jesu Navn!” 

-Skrækkelige Øieblikk! man rettede paa hans Hoved, nedbredtede hans Halskrave, lagde hans Hænder paa hans Rygg, og han laae stille som et Lam. 

Fra Stein Ryes flotte bok om drapet, etterforskningen og henrettelsen 

Vi kastede os imidlertid ned ved Bedeskamlerne og begynte høit at læse ”Fader vor” – jeg saae intet tydeligt, jeg saae ingen Menneskearm, men jeg skimtede et bredt, blankt Staal, som hævede sig langsomt. I det jeg havde udsagt Ordene: 

”Forlad os vor Skyld, som vi forlader vore Skyldnere” 

faldt Staalet med en overordentlig Kraft og Sikkerhed, Dette i Forbindelse med et afskyelig Syn udenfor Skafottet, et Syn, som jeg dog kun halvt blev mig bevidst, rystede mig uvilkaarlig og truede med at overvælde mig. Herren gav dog Kraft til at fuldende Bønnen. Det blege, ingenlunde stygge, hoved laae der. Jeg betragtede det nogle Øieblikke. Gislesen og jeg trykkede tause hinandens Hænder, og ilede bort i en Stemning, som jeg ikke kan beskrive; men det veed jeg, at aldrig har jeg mere trængt til Roe og Styrke fra Gud.”'

I sin bok "Hustrudrapet i Risfjellkastet" fra 1989 skriver Stein Ryan følgende om hva som trolig rystet og truet med å overvelde Lange:

"Lange sikter her trolig til at enkelte av publikum gikk frem for å samle opp den henrettedes blod som dryppet ned fra skafottet. Slikt blod skulle etter tradisjonen ha en helsebringende virkning. Dette fortelles av Tor Pipenhus fra Sørkedalen som var til stede som militær vakt." 

Retterstedet vinterstid 
Vinterstid samles ofte små grupper av tause bæringer utenfor eiendommen der henrettelsen fant sted i 1847. De fleste trekkes antakelig dit uten å skjønne hva som har skjedd der i 1847. Det skjer normalt ikke stort ut over at man står stille og kikker mot de to furutrærne på stedet mens det sitrer jevnt og trutt i skjoldbruskkjertlene til de tilstedeværende.

Jeg har selv deltatt et par anledninger, og vil anbefale alle som tenker på å gjøre det samme om å holde en viss avstand til eiendommen av hensyn til de som bor i huset som ligger der i dag.

Jong skole sies å være påvirket av at det kun er 100 meter til stedet for henrettelsen 
Etter en kort pause fortsatte jeg ned til Sandvika der jeg tok bussen hjem. Jeg var fullstendig utladet av de sterke opplevelsene og i tillegg god og mør i kroppen av rundt 30 km med løping i varierende terreng.

Natten etter løpeturen i Ringeneies fotspor sov jeg veldig tungt og kjente meg utrolig sliten da jeg våknet. Natten hadde imidlertid forløpt uten at jeg hadde drømt om Ringeneie en eneste gang.

Lettelsen over at metoden for å bli kvitt drømmen hadde virket var så stor at jeg ikke brydde meg om at jeg var utmattet.

Saken om Peter Olsen Ringeneie, Anne Larsdatter og Birgitte Asledatter har satt sitt preg på Bærum i nyere tid. I sin samtid fikk den nasjonal oppmerksomhet. Gjest Baardsen skrev blant annet en vise om Birgitte Asledatter i 1848 til melodi av den kjente visen Elisa gik i Marken om.


En mærkelig Vise

Om Pigen

Birgithe Aslesdatter

Fra Hallingdal,

Som levede i utilladeligt Forhold med gift mand

Peder Olsen Ringeneie

Af Asker Præstegjeld,

Og var Medviderske i det Mord han begik paa sin

Hustrue, for hvilket han afvigte Høst blev henrettet,

medens hun hensattes til Strafarbeide paa Livstid

i Christiania Tugthuus.

Forfattet af

Gjest Baardsen Sogndalsfjern.

Bergen, 1848.




Melodi: Elisa gik i Marken om

Kom, Norges fromme Piger, kom!

Og hører denne Sang

Den handler om en Pige som,

Var ogsaa from engang.

2.

Men tidlig hun forvildet sig,

Hun snublede og gled,

O sorgfri Pige vogt du dig,

For saadan Daarlighed.

3.

Er Nogen dig forlede vil

Paa Udyds brede Vei,

Vær stærk og laan ei Øret til,

Men fly, og følg ham ei.

4.

Hvis ikke du hendrages let

I Lysters vilde Strøm,

Og da for sildig angrer det,

Opvakt af syndig Drøm.

5.

Fra Barndoms Hjem i stille Dal,

Hun tidlig vandred’ bort,

Og troer hun Lykken finde skal;

Men ak! Den blev kun kort.

6.

Med Haab og Mod og Dydens Fred

I ufordærvet Barm,

Hun stævned’ hen mod fjerne Sted,

Ukjendt med Sorg og Harm.

7.

Hun uerfaren var og ung,

Men glad og lykkelig;-

Hun ahned’ ei den Skjebne tung,

Som snarlig vented’ sig.

8.

Hun vidste ei, en Slange træsk

Paa hendes Bane laae,

At for hans Tale øm og sledsk,

Hun Offer blive maa.

9.

Den Kjærlighed, som grunder sig

Paa Ærbarhed og Dyd,

Som er for Gud behagelig

Og skaber Held og Fryd,

10.

Som sammenknytter Hjerterne

Hos Kvinde og hos Mand,

Og bl’er en sand Velsignelse

I hellig Ægtestand,

11.

Ak! Denne Jordens bedste Skat

Faldt ei i hendes Lod;

Et andet Maal var hende sat,

En Vei med Torne saa’d.

12.

Hun blev forført, i Snaren bragt

Af viet Ægtemand,

Som glemte Hustru, Eed og Pagt

Og lovlig Ægtestand.

13.

Saasnart han fik Birgithe see,

Vanhellig Elskovslyst,

Ved Nyhedens Tillokkelse,

Antændtes i hans Bryst.

14.

For strax at vinde hendes Gunst

Til List hun Tilflugt tog,

Anvendte al sin Flid og Kunst;

Thi han var snu og klog.

15.

Han kjendte Smigers Tryllemagt,

Benyttet sig af den,

Og snart af hvert et Ord blev sagt,

Hun følte Virkningen.

16.

Hun længe stred og kjæmped mod,

Men blev tilsidst for svag,

Af Fristeren sig daare lod;

De taltes med hver Dag.

17.

De mødtes tidt i Mark og Lund,

Hvor Alt var stilt og tyst;

De saaes mangen Aftenstund,

Af Maanens Skin belyst.

18.

Berust af Elskovs Tryllerie,

Af syndig Kjærlighed,

Hun gav ham Alt, der var forbi,

Men Dyd og Hjertefred.

19.

Det første Skridt paa Udydsvei,

Var allerede gjort,

Snart fulgte fleer, de standsed ei,

Og agted dem ei stort.

20.

Forbuden Frugt har bedste Smag,

Et gammelt Ordsprog er,

Hun dvælte snart med Velbehag,

I hans Omarmelser.

21.

Men Følgerne ei udeblev,

Og Raad udtænktes maa,

Hvad ofte de i Løndom drev,

Ei længer’ skjult kan gaae.

22.

Med større Synd de dække vil,

Den mindre de begik,

Skjønt Vold og Grusomhed skal til,

De Mod og Styrke fik.

23.

O Gud! hvad er dog Mennesket?

Naar det forglemmer dig,

Ved Selvbedrag det skuffes let,

Og dybt forvilder sig.

24.

Det bukker strax for Fristelser,

Naar disse storme paa,

Forøve ofte Gjerninger,

Hvorfor man gyse maa.

25.

Den brødefri, bedragne Viv,

Til Hinder var dem meest,

Hun maa, hun miste skal sit Liv,

Saa syntes de var bedst.

26.

De taltes med i natlig Stund,

En grusom Plan blev lagt,

For evigt lukkes skal den Mund,

Som svoer ham Troskabs Pagt.

27.

Det blev besluttet mens de laae,

I syndig Favnetag,

At Mordet som han vil begaae,

Fuldbyrdes næste Dag.

28.

Med Øx paa Nakke Ole gaaer,

Til Skoven har ham gjemt,

Hans Hustru følger liig et Faar,

Til Slagterbænk bestemt.

29.

Hun kjendte ei hans onde Raad,

Hun ubekymret gik;

Hun ahned ei hans Rædselsdaad

Før Dødens Hug hun fik.

30.

Hun blødende til Jorden faldt,

Og sank i Dødens Favn,

Det sidste Ord hun fik udtalt,

Var Jesu dyre Navn.

31.

Nu Morderen sig sikker troer,

Gaaer atter til sit Hjem,

Og Ingen veed hans Brøde stoer,

Thi listig gik han frem.

32.

Men saae ham intet Menneske,

Guds Øie saae ham dog,

Som skuer grant det skjulteste,

Og Ingen end bedrog.

33.

Sit blodbestænkte Morderstaal,

Han skjuler paa sin Vei

Men snart er fyldt hans Syndemaal,

Skjøndt selv han troer det ei.

34.

Vel føles ond Samvittighed

I syndbetynget Barm,

Men den han troer at dysse ned

I sin Birgithes Arm.

35.

Belæsset med en Syndevægt,

Saa skræksom og saa stoer,

Han uforsagt og lige kjækt,

For Straf sig sikker troer.

36.

Men at han sig forregnet har,

Det maa han snarlig see,

Som Gjerningen, saa Lønnen var,

Som begge ventede.

37.

De skjule vil Misgjerningen,

Men see den blev dog klar,

Opdages maa Forbrydelsen,

Naar Gud bestemt det har.

38.

Og Straffen rammer dog tilsidst,

Enhver som ilde gjør,

Om ikke her, saa sikker hist,

Derom ei tvivles bør.

39.

Den som udøser Næstens Blod,

Ham skal det samme skee,

Med Liv for Liv skal gjøres Bod,

Til fuld Gjengjeldelse.

40.

Saa var den Lov som Herren gav,

Som altid staaer ved Magt,

Forgaae skal Himmel, Jord og Hav,

Men ei hvad Gud har sagt.

41.

Men længe saae med Gru og Skræk

Hos ham Forhærdelsen,

Hvormed han trodsig kold og fræk,

Benægtet Gjerningen.

42.

Omsider blev hans Sind dog vendt

Til Anger Bøn og Bod,

Og Troens Lys i Hjertet tændt

Før Verden han forlod.

43.

Han gik til reen Bekjendelse,

Fortrydelsen blev stoer,

Han bad om Guds Forbarmelse,

Han haaber den og troer.

44.

Bodfærdig gaaer han til sin Død,

Og styrket ved den Trøst,

At Blodet paa Golgatha flød,

Var og for ham udøst.

45.

For jordisk Dom han ei med Skjel,

For Straffen skaanes bør,

Men bede for hans arme Sjel,

I Jesu Navn vi tør.

46.

For Bøddeløx hans Hoved faldt,

Det rædsomt var at see,

O Gud! som seer og styrer Alt,

Bevar hvert Menneske.

47.

Birgitha som Medviderske,

I Fængsel vandre maa,

Til Straf og til Afskrækkelse,

Sin Livstid der at gaae.

48.

Der lyder hendes Klagerøst,

Fra Kummerfyldte Barm,

Hvor faaer det arme Hjerte Trøst,

For al sin Sorg og Harm.

49.

Ak hendes Fryd og Munterhed,

Og glade Ungdoms-Liv,

Og skjønne Haab og Sjelefred

Blev knækket som et Siv.

50.

Hun tabte Frihed Dyd og Alt,

I Livets friske Vaar,

Hun syndede og dybt hun faldt,

Som falmet Blomst hun staaer.

51.

At Straf er Syndens visse Løn

Vi klarlig her kan see,

O vogt dig Pige ung og skjøn!

For Verdens Skuffelse.

52.

Vi hende ei førdømme tør,

Men hendes Gjerninger

Med Afsky vi betragte bør,

Som christne Mennesker.

53.

Hun sukker nu i Fængslets Vraae

Og der man haabe tør,

Hun dybt sit Feilktrin angre maa,

Og sand Forbedring gjør.

54.

Ak Frelsens Kilde Jesum Christ

I ydmyg Bøn og Tro

Hun søge vil, og faae tilsidst

I Hjertet Trøst og Ro.

55.

Gud vil ei nogen Synders Død,

Men hver skal Redning see,

Som angergiven Synd fortrød,

Og faae Tilgivelse.

56.

Vi gaae i fare hvor vi gaae,

Udsat for Fristelser,

Og naar vi tro vi sikrest staae,

Vi tidt er Faldet nær.

57.

Thi Alle Svagheds Børn vi er,

Vor egen Kraft er ring’,

O staae os bi i Fristelser

Vor Gud! og Kraft os bring.

58.

Vi bede dig i Jesu Navn,

Hold over os din Haand,

Og tag os i din Naades Favn,

Veiled os ved din Aand!

59.

Maaske at hendes Frihedsdag

Oprinder aldrig meer,

Før sidste Suk og sidste Slag

Fra knuste Hjerte skeer.

60.

Men da, naar brister alle Baand,

Og Fængslet aabnes maa,

Da lad! O Gud den trætte Aand

En evig Frihed faae!




Denne turen er offisielt godkjent som del av Bærumsprosjektet