søndag 10. desember 2017

Løping gjør deg dum som et brød - La en Demotiveringscoach® hjelpe

Sportblader, sportsnettsteder og -forum forherliger løping på en kunstig måte. Det har sammenheng at de stort sett er agenter for kommersielle interesser som ønsker å pushe produktene sine på naive og intetanende lesere.

Dersom et produkt anbefales redaksjonelt er det ingen grunn til å bli forundret dersom produsenten også er sponsor av bladet eller nettstedet. Anbefaler en løper sko eller andre produkter, er det ofte noen som er betalt for å promotere det.

Har du løpt så mye at du ikke merker at dette bildet dukker opp en gang til?
I tillegg til en ensidig fremstilling, blir positiviteten noen ganger overveldende. Runners World er ganske typiske når de fremstiller løping som en mirakelkur. For en stund siden var jeg på et foredrag på Litteraturhuset i Oslo, der den positive effekten mosjon har på hjernen ble fremhevet.

Forherligelsen av løping er massiv 
Løping og trening har mange negative sider. Disse er godt kjente i ulike fagmiljøer, men blir fortiet i hjel i løpemiljøet. Det er liten tvil om at det ensidige positive fokuset på løpingens fordeler er en av vår tids største "fake news".

Fortiet er egentlig ikke det rette ordet. Dersom man peker på sider ved løping som kan være negative blir man straks angrepet. Det er ikke uvanlig at man får et hundretalls aggressive private meldinger som tidvis inneholder trusler. Man må regne med å få en død katt på trappen dersom man ikke retter seg etter normen i miljøet straks. Dette fører til at det kun et noen få personer som tør å ta opp kritiske spørsmål eller negative sider ved løping.

Et klassisk eksempel på hva som skjer dersom man nevner løpingens negative sider 

Noen av løpingens vanligste negative sider 

Løping har en del negative sider. En av dem er velkjent og ofte diskutert, nemlig at de fleste løpere før eller siden får skader de plages av. Det er imidlertid de ulempene som ofte forties som er de mest interessante.

Jeg har forsøkt å være en slags ridder i miljøet og bidratt til at informasjonsbildet ikke domineres totalt av "fake news". De tingene jeg tidligere har pekt på og vil peke på en gang til er at:

1. Løping fører til at hjernen krymper
2. Løping fører til at potensen svekkes
3. Løping og følelser er en giftig cocktail
4. Det er farlig å løpe fortere enn 5 min/km
5. Man blir dum som et brød av å løpe på mølle

Når løpingens positive sider trekkes frem heier en stor og tildels hjernevasket skare fra sidelinjen. Så snart det negative nevnes dukker aggresjonen, truslene og de sinte meldingene opp.

I tillegg melder det seg en stor skare som bruker mer eller mindre saklige argumenter som at undersøkelser ikke er relevante på grunn av manglende statistisk signifikans, at feil problemstillinger er undersøkt eller at de føler at det finnes noen undersøkelser som gir et annet resultat.

Noen føler at de er personlig angrepet og gir uttrykk for at de er lei seg eller krenket. Andre vil hevde at det er uansvarlig å trekke frem løpingens negative sider fordi det kan få folk til å la være å gjøre noe som også har noen få helsebringende sider.

Det er likevel nødvendig å spre den viktige informasjonen om løpingens skyggesider. Hver tid trenger tross alt sine helter som tør å stå opp den rådende oppfatningen i et miljø der all informasjon er ensidig og kritikk og debatt er fremmedord.


1. Løping fører til at hjernen krymper 
Hjernen krymper inntil 6% hvis man løper svært mye en periode. Dette fremgår av en studie fra 2014: https://www.researchgate.net/…/259805516_Regionally_accentu…

Det gledelige er at hjernen vokser til full størrelse igjen i løpet av 8 måneder dersom man tar pause fra løpingen. Dersom man aldri tar noen lengre pause fra løpingen kan man ikke se bort i fra at krympingen blir irreversibel.

Er det for eksempel slik at de som løper mye har mindre hjerne enn andre? Blir de som har fått krympet hjernen sin av løping "dummere" enn andre? Taper man noe for alltid når hjernen krymper, eller blir man like smart når den vokser ut til full størrelse igjen?

Uansett hva svaret blir er det all grunn til å være grei mot venner eller bekjente som løper mye dersom de ikke virker så smarte lengre. Det er ikke sikkert at de kan noe for det selv.

Løping fører liten at hjernen blir liten 

2. Løping fører til at potensen svekkes 
Det er almen kjent at trening kan gi økt overskudd. For menn kan har utholdenhetstrening imidlertid ha noen baksider det ikke er så mange som snakker om.

Nyere undersøkelser indikerer at hard utholdenhetstrening fører til mindre begjær og lavere seksualdrift i motsetning til hva som er tilfelle for trening med moderat intensitet.

Det er ikke særlig stas og være partneren til en mann som trener mye I
De fleste menn som driver med hard løpetrening har antakelig tatt et valg der de velger den harde treningen fremfor normal seksualdrift. Dette er selvsagt fordi den harde løpingen er viktigst for dem.

Mange treningstimer i uken gir minimal seksualdrift
Så snart seksualdriften blir lavere er det stor risiko for at man trener ennå mer, og dermed kommer man inn i en ond spiral der man ikke blir særlig spennende å være sammen med for den som liker å ha det gøy. Løpere er derfor vår tids munker.


3. Løping og følelser er en giftig cocktail
Dersom man er disponert for blodpropp kan trening være farlig hvis man er i det følsomme hjørnet når man trener. Sinne og løping kan være farlig fordi det øker risikoen for blodpropp. Dert er ikke utenkelig at andre sterke følelser kan være like farlige. Mange følelsesmennesker bør derfor ta en grundig vurdering av om de virkelig bør trene før de setter i gang.

Kan en følsom sjel få hjerteinfarkt av å trene når det er vakkert ute?

4. Det er farlig å løpe fortere enn 5 min/km 

Jeg lar meg stadig forundre over at folk er stolte og fornøyde over å løpe fort. Dette til tross for at det å løpe under 5 min pr km 2,5 timer i uken eller mer gir like høy dødelighet som om man ligger på sofaen og spiser ostepop rett fra posen hele livet. 

Dette fremgår av en stor undersøkelse med 5000 deltakere fra 2015: http://www.onlinejacc.org/content/65/5/411. Den raske løpingen fører altså til et vesentlig kortere liv enn løping i rolig tempo.

Selv om det statistiske grunnlaget er magert er gjennomsnittlig dødsalder for de som har løpt 100 maraton eller mer kun 64 år i Norge http://iahaugen.no/maraton/100maraton.html. Det blir veldig spennende å følge denne gruppen over tid for å se om dødsalderen blir på samme nivå over tid.

Etter en helg der jeg ser mange av mine løpevenner har trent eller deltatt på løp der de har løpt raskere enn 5 min pr km er jeg bunnløst forundret. Hva er det som gjør at alle disse ellers fornuftige menneskene har begitt seg ut på noe som gjør at sjansen for å nå pensjonsalderen er skremmende liten? Har de ikke ektefeller, barn, venner og andre de burde tatt hensyn til?

Burde det f eks innføres forbud mot å løpe raskere enn en viss hastighet for amatørløpere? Myndighetene har jo gjort mye for å få folk til å slutte å røyke, brukte heroin, samt gjøre mange andre ting som er farlig for kroppen. Deg er antakelig kunnskapsmangel som gjør at man ikke har kommet med et forbud på dette farlige området.


5. Man blir dum som et brød av å løpe på mølle
Mange løper mye på mølle. Småbarnsforeldre gjør det kanskje for å kunne trene selv om de passer på barna sine, noe gjør det om vinteren fordi det er kaldt og glatt ute, mens andre liker seg best på treningssenter. Dette er farligere enn de fleste er klar over.

Vi kan tenke oss to søstre som er engeggede tvillinger. De har identiske stillinger på samme arbeidsplass og trener 7-10 timer i uken i snitt. Den ene løper mest på sti, mens den andre løper mest på mølle. 

Etterhvert som årene går blir hun som løper på sti mye smartere enn hun som løper på mølle. Hun stiger raskt i gradene på jobb og får seg en attraktiv mann. Søsteren som løper på mølle sliter med å klare jobben sin, og må ta til takke med en reste-mann på kjønnsmarkedet.

Hjernen kan ses på som en slags muskel. Hvis den får lite mosjon svekkes den. For å opprettholde kapasiteten trengs et forsvarlig vedlikehold.

Løping på mølle og andre former for statisk og repeterende trening er så lite stimulerende for hjernen at man blir dum som et brød hvis man bruker for mye tid på den. Forskning viser at oppgaveorientert trening som løping i terreng er en forutsetning for forsvarlig vedlikehold og utvikling av hjernen. Dette er på ingen måte rakettforskning. Jeg tipper de fleste skjønner det ganske fort dersom de snakker med noen som løper mye på mølle.

Tilbud om hjelp for å slutte med tullete løping
Jeg tilbyr Personlig Demotivering, gjerne kalt PD®. for tiden har jeg tilbud på undervisningtimer på 40 min á kr 11 999 ved kjøp av minst 12 timer. Før den første timen må det foretas en 15 minutters kartlegging av dine svake sider. Dette koster kr 14 999.

I prisen inngår rett til 6 måneder bruk av mottoet:
- Lev, spis & elsk trendy, lek masse & løp litt

I prisen inngår ikke:
- svart kaffe
- peppekaker
- dempet musikk
- omsorg og empati
- etterlevelse av FNs bærekraftsmål
- høykvalitets samleie på inntil 12 minutter


mandag 27. november 2017

Bislett 24 - Livet for en speaker og DJ

Bislett 24 er et spesielt løp med spesielle deltakere. Løp man kortere enn 138,5 kilometer, ble man slått av en oldemor. Løp man kortere enn 122,5 kilometer ble man i tillegg slått av en klovn.

Bislett 24 er antakelige også et av de livligste og mest hendelsesrike ultraløpene som finnes. På den ene siden er det NM i 24-timers løp, mens det på den andre siden er en årsfest for ultraløping med festdeltakere fra 12 nasjoner.

Jeg hadde gleden av å være speaker fra 9.30. lørdag morgen til søndag kl 9, da Stig Andy Kvalheim tok seg av å tilføre deltakere maksimalt med glede og energi den siste timen.

Ett døgn som speaker er en takknemlig oppgave. Med ultraløpere på banen og som frivillige er det samlet en sjeldent stor gjeng med energirike mennesker på samme sted som bidrar til god stemning. Løpet var det 11 i rekken, men Romerike Ultraløperklubb stod som arrangører for første gang etter at Sharon Broadwell og Geir Frykholm har arrangert løpet i en årrekke.

Dansende gjeng fra Romerike Ultraløperklubb står for startnummerutdeling
Livet som speaker dreier seg om kommunikasjon med deltakere, supportere, publikummere og de som følger med på livestream-sendingen. Det dreier seg også om mange innspill og kommentarer. Jeg fikk 700-800 e-poster med hilsener til løpere i løpet av de timene løpet varte. I tillegg fikk jeg minst like mange innspill og kommentarer fra de som var tilstede på Bislett.

All musikken jeg spilte med unntak av en P3 sviske-liste og noen sanger fra en Norge topp 50 liste finnes på spillelisten "Bislett 24h - Sad and Depressing Songs".

Her kommer et lite knippe av den innspillene jeg fikk som speaker i løpet av et døgn på Bislett:

Jeg vil høre "Strongest" med Ina Wroldsen nå!

Kan du spille julesanger?

Spill "Come On" med The Hives!

Kan du spille litt høyere?

Du må snart spille litt norsk punk!

Kan du spille noe ordinær musikk også?

Goldenboy, spill Goldenboy!

Det er alt for mye rolig musikk!

Det er alt for høyt!

Nå er det på tide med noe De Press, gjerne "Lars Hertevig"

Du må øke volumet, vi hører nesten ingenting!

Det är inte sant att vi älskar Främling i Sverige!

Det et utrolig varmt her. Dere må få ned temperaturen!

Vi må ha mer musikk med fart i!

Du har rett i at veldig mange ultraløpere er skilte

To Daddy,
You are my motivation
My inspiration
My daddy and my Hero
I love you to bits
Just like Sprite Zero
You're the best runner I know
So let it show!!

Vær så snill å skru ned volumet!

I will quit the race if you don't play some Austrian music soon

Nå må du spille "Suspicious Mind" med Elvis

Kan du øke volumet?

Speakeren i arbeid, Foto: Marit E. Elvesæter Imset
Folk klager over at lyden er for høy!

Rammstein!

Det stemmer ikke at alle utraløpere blir skilt - jeg og kona har vært gift i 40 år og en annen løper har vært gift i 38 år

Can you play louder please!

Jeg ga meg før jeg ble skadet, tror du det var lurt?

Nå må vi få høre "Her kommer vinteren" med Jokke

Kan du hjelpe meg med å bestille en taxi til hotellet?

Spill "Her kommer vinteren" med Jokke nå. Jeg trenger den!

Jeg vil høre "Skaka Rumpa"!

Oioi, Today med Smashing, så fantastisk!!

Jeg skjønner ikke at du tør å si så mye som ikke er sant!

Play Ramones!

Kan du ikke snart spille topp 40 listen?

Goldenboy!

Vi vil høre en dansk protest sang fra 70'erne!

De som er support fryser, kan dere få det varmere!

Det er første gang det har blitt spilt bra musikk på Bislett 24-timers

Kan du spille lavere ?

Jeg vil høre "Främling" med Carola!

Nå trenger hun å høre "I Will Always Love You" med Whitney Huston selv om det er 4 timer igjen

Spill "E du nord" med Kari Bremnes

Spill raskere musikk - jeg blir gal av alle balladene!

Du må si i fra at folk må slippe raskere løpere frem

Arbeidsplassen min i ett døgn. En PC med løpenes passeringer, en med musikk og en med resultatlister
To Daddy, we're watching and you're doing great! You're our hero!! We'll dream of you tonight. Love you lots like jelly tots from your girls!

Jeg hadde håpet at du var ledig på markedet. Jeg tror vi hadde hatt det utrolig gøy sammen.

Når begynner du å spille Kaizers Orchestra?

Jeg ga meg fordi jeg har lyst å kunne løpe igjen, men det er ikke så morsomt å ha blitt slått av en klovn

Jeg skal ikke legge meg bort i hvordan du gjør speakerjobben men jeg ville foreslå at du sluttet med å.......

Can you play Gogol Bordello?

Vi trenger noe deprimerende - spill Joy Division!

Kan du spille litt høyere ?

Quando il gico dura di fa duro iniziano a correre!!!! Vai Antonio Ormai e'finita

Spela "Det gör ont" med Lena Philipson

Du er den beste speakeren jeg noen gang har hørt

Jeg trenger "Kickstart my Heart" med Mötley Crüe"

Når kommer det noe normal musikk? Alt hittil har vært sært!

Jeg vil gjerne høre noe "Depeche Mode"

På Fagerborg jobber en frøken,
Som elsker å løpe fra Løken,
Det går så det griner med vilje av stål,
Therese gir gass fra start til må,
Er du i tvil? Falk er best, slutt og gnål!

Nå er det på tide med noe Sonic Youth!

Kan dere spille en tyrkisk sang hadde det vært supert, f eks Tarkan med sangen "Simarik"

Kan du ikke bare spille "Top 40"?

Nu måste vi höra "Breaking the Law" med Judas Priest

Kan noen melde Magnus inn i Romerike Ultraløperklubb?

Dritbra musikk!

Har du tenkt å spille så høyt hele tiden?

Noen begynner å bli ganske irriterte på de som går tre i bredden

Kan du spille Bergenssangen Nystemten?

Det er utrolig kult at du spiller musikk fra Twins Peak her - dette er jo skikkelig Twin Peaks!

Kan du spille Phil Collins og gi en hilsen til mannen min og si at jeg elsker ham?

Dette er det kuleste idrettsarrangementet jeg har vært på!

Det føles ikke helt bra å ha blitt slått av en klovn og en oldemor i et ultraløp

Kan du spille "Four Brothers" med Woody Herman & His Orchestra?

Det er en som løper rundt på banen med en basketball

Neste år må dere kjøpe mykere dopapir. Det er ikke særlig bra når man har slitt med magen i 14 timer!

Er du profesjonell speaker?

Jeg vil høre noe med Jokke - forresten er du også single!

Kan du dempe volumet litt?

Yes, it's true that I have runned 2626 marathons

Hej hej. Vad sägs om lite musik med lite mer fart i?

Det er noen som har spydd i trappen. Vet du om det er en løper?

Can you please play "Kocham Cie, Kochanie Moje" by Maanam" to honour my dead wife?

Bjørn Tore Kronen Taranger og Therese Falk sikret seg NM-gull  Foto; Kondis?
Goldenboy, spill Goldenboy!

Snart litt vanlig musikk, please

Vi vil höra Göta Kanal med Cool Candys

Play some Zorba for us that has finished Spartathlon!

Det er en drita mann med rosa jakke som løper rundt på banen

Seriøst, må du spille Zorba bare for å irritere oss?

Spill Kjøtt eller gammel Raga!

Du er jo egentlig hyggelig!

Kan du spille "Purple Haze" med Jimi Hendrix?

You have to play "The Lady Came From Baltimore" by Joan Baez

Spill "Splitter Pine"!

Mannen min er bortreist den første helgen i XX. Du kunne ikke tenke deg å holde meg med selskap? Jeg garanterer at du ikke vil angre!

"The Lonelineness of the Long Distance Runner" med Iron Maiden

Goldenboy, Goldenboy, Goldenboy!!!

Jeg droppet lydboken jeg hadde planlagt under natten for ikke å gå glipp av noen kommentarer fra deg.

PUNKTUM!





















torsdag 2. november 2017

Fra ultraløp til ultravold - fiaskoen Grindstone 100 Miles

For mange har løpingen erstattet røyking, fet mat og rusmisbruk. For meg har den erstattet ultravold, dvs ekstrem og brutal vold mot andre mennesker - nærmere bestemt andre menn. Så snart jeg løper en viss mengde i uken forsvinner den sterke trangen til ultravold. Slik sett har løpingen vært en form for redning - for de som ellers ville blitt utsatt for volden.


I løpet av livet har jeg lyst å få løpt Hardrock 100 Miles og et par andre 100-miles klassikere. Problemet er at de er svinaktig vanskelig å komme med på. Ikke bare må man løpe ett av de relativt få kvalifiseringsløpene for Hardrock, men man må også være usedvanlig heldig i lotteriet som følger.

Jeg valgte meg ut Grindstone 100 Miles i Virgina på østkysten av USA. Det er et av de kvalifiseringsløpene det var relativt enkelt å komme til, i motsetning til f eks et løp på Reunion. Selve løpet så veldig fint ut. Det gikk i Shenandoah-fjellene 2-3 timers kjøretur fra Washington. I tillegg fikk jeg meg en flybillett til litt under kr 3 500.

Jeg møtte Sondre Amdahl på Kastrup. Han var også ute etter plass i lotteriet, men hadde en del flere lodd i potten siden han hadde kvalifisert seg de foregående årene.

Det ble tid til litt turisme i Washington før løpet 
I august begynte jeg å få vondt i begge føttene da jeg løp en runde i Rondane. Jeg fortsatte likevel å virre rundt på diverse stier i Bærumsmarka med en slags plan om å lage et terrengultraløp i fremtiden for å holde noen av de farlige kreftene jeg har inni meg i sjakk.

Traséen ble knallbra, men føttene ble vondere og vondere. Det er uansett mulig at det dukker opp et terrengløp som ser slik ut i fremtiden:
Bærum UltraBultra del 1
Bærum UltraBultra del 2
Bærum UltraBultra del 3

Dammen med det korte og klingende navnet Lincoln Memorial Reflecting Pool 

Mye rart kan skje i trafikken
To uker før Grinstone løp jeg to bratte turer i traktene rundt Oppdal med en del innlagt klyving. Først opp Allmannberget fra Oppdal sentrum, deretter Midtre Gjevilvasskam  i Trollheimen. På slutten av den siste turen var føttene så vonde at selv ikke øl og akevitt var tilstrekkelig til å fjerne smerten.

Tidligere i livet har jeg løst de fleste konflikter og frustrasjoner ved hjelp av ultravold. Løpingen har gjort meg langt mer fredelig og har ført til at jeg ofte har klart å ordne opp i ting på på mer sivilisert vis.. Smertene i føttene gjorde at det ble langt mindre trening og den ekstreme voldsmannen inne i meg begynte å våkne til live igjen. Selv om føttene var vonde dro jeg til USA, da jeg var redd for at jeg ville utsette andre for ultravold dersom jeg hadde blitt hjemme.

Morsomt med Munch-utstilling på National Gallery of Art 
Etter ankomst til Washington brukte jeg et par dager som turist. Jeg fikk sett meg rundt, men havnet også i klammeri med fire menn fra South Carolina etter en diskusjon om hvem som stod først i køen på en legendarisk hamburgerrestaurant.

Det hele endte med at jeg grisebanken tre av mennene, mens den fjerde og mest pysete stakk av. Jeg skrudde av stedstjenester på mobilen for ikke å bli oppdaget så lett, og beveget meg fort bort fra åstedet med en svak skyldfølelse over at den voldelige delen personligheten min var tilstede igjen.

Get Your kick's on Insterstate 66

Et ensomt norsk telt på plass i Camp Shenandoah der start og mål lå 

Lunsj for alle deltakerne seks timer før starten skulle gå kl 18 

Sondre Amdahl skravler med ultralegende David Horton 
Ved ankomst Camp Shenandoah satte jeg opp teltet. Deretter var det samling. Sondre ble oppmerksom på at David Horton satt rett ved oss under lunsjen før start. Horton har litt av hvert på Ultra-CVen sin som rekord på Appalchian Trail, rekord på West Paicific Trail fra Mexico til Canada, et par seire i Hardrock 100, ny rekord på Barkley Marathon i 2001.

Til sammen 260 deltakere og diverse pacere og annet støttepersonell 
I USA er det nesten bare 100-miles som teller når det gjelder ultra i motsetning til de litt mer korte, lette og kosete løpene vi har flest av i Norge fordi nordmenn ikke er så glade i å gjøre noe som er strevsomt.

Alle som skulle debutere på 100-miles ble bedt om å reise seg. Deretter ble alle som hadde løpt ett eller flere bedt om å reise seg, og deretter ble langsomt talt oppover til 20. Da stod det bare rundt 10 løpere igjen av de rundt 250 som skulle delta på Grindtone 100. De siste ble bedt om å oppgi hvor mange de hadde løpt. Ved siden av meg hadde jeg en skjeggete 67-åring fra Minnesota som hadde 45 fullførte 100-miles løp på CVen.

De siste tre timene før løpet startet kl 18 lå Sondre og jeg i teltet og slappet av. Det var varmt ute og helt greit å ligge i skyggen for å lade opp til løpet.

Noen sekunder før startskuddet går 

En snau kilometer etter start var det en trang passasje som skapte kø 

Vakker ettermiddag i Shenandoahfjellene 
Jeg humpet avgårde da starten gikk med en gryende lyst til å bruke grov vold mot noen som irriterte eller provoserte meg. Det gjorde ganske raskt veldig vondt i begge føttene, og så snart det begynte å gå oppover kom det en sterk stikkende smerte i venstre fot.

Det nøyaktige punktet der jeg brøt Grindstone 100 Miles etter 3,18 km 
Etter nøyaktig 3.18 km stoppet jeg opp. Jeg var dritsur, men smilte vennlig til den halvpartene av deltakerne i løpet som var bak meg. Etter at alle hadde passert, gikk jeg sakte tilbake til Camp Shendandoh mens det mørknet rundt meg.

Jeg meldte fra at jeg brøt, tuslet til dusjen og vandret tilbake til teltet der jeg sovnet ganske raskt med en sur mine om munnen og hodet fullt av voldsdrømmer.

Vakkert måneskinn mens jeg tar ned teltet grytidlig om morgenen
Jeg våket gryttidlig og bestemte for å konvertere meg selv til en turist. Siden jeg ikke hadde løpt hadde jeg så mye uforløst energi at jeg visste at jeg ville bli den mest intense turisten i USA. I tillegg hadde jeg en intenst lyst til å bruke vold.

Bygda i Virginia er vakker om morgenen 
Jeg tok ned teltet i stummende mørke ved 06-tiden og kjørte til Starbucks i den nærliggende byen Staunton for å få mobildekning og internett slik at jeg kunne finne ut hvilke turistmål jeg skulle velge.

Jeg bestemte meg for å begynne med å dra til Charlotte for deretter å fortsette gjennom Shenandoh National Park til Front Royal for deretter å virre videre på måfå.

Vakkert på bygda i Virginia  I

Vakkert på bygda i Virginia II

Vakkert på bygda i Virginia III
Tidlig morgen i sentrum av Staunton

Åstedet for det tragiske bildrapet på en fredelig demonstrant i Charlotte Virginia 

Den innpakkede statuen av general Lee i Emancipation Park som utløste de høyreekstremeopptøyene i USA
I Charlotte gikk jeg så vidt glipp av høyreekstreme som demonstrerte mot fjerning av statuen av general Lee. Demonstrasjonen begynte like etter at jeg forlot byen.

Fint i Shenandoah 

Døde trær har lett for å snike seg med på bilder 

Grenseløst fristende sti (for den som ikke har vonde føtter) 

I traktene ved Hogback overlook 

Hovedgaten i Front Royal
Mot kvelden kom jeg til den lille byen Front Royal der jeg tok inn på et snuskete hotell. Alle som jobbet på hotellet så ut som om de både likte å drikke og slåss. Flere av de mannlige gjestene stod og drakk på svalgangene utenfor rommene. Jeg kjente meg med ett hjemme og skjønte at her kunne det bli gøy å være.

Jeg gikk ut i byen. På trappene og terrassene til husene satt det folk og drakk mange steder. Det var lørdagskveld og mange hadde rukket å bli ganske fulle, selv om det var tidlig på kvelden. Jeg ble invitert på fest av fulle kvinner i 40-års alderen et par steder. Jeg takket selvsagt ja, da jeg var sikker på at dette ville være den perfekte provokasjonen overfor de eiegode mennene som hang i store grupper rundt omkring i byen og drakk øl.

Jeg var nødt til å rømme byen ut på morgenkvisten etter etter flere særdeles ublide møter med noen av byens mannlige innbyggere. Jeg er ikke typen som pleier å vike, men resepsjonisten på hotellet ba meg innstendig om å dra, da jeg visstnok hadde ertet på meg feil folk. Jeg tror egentlig at han bare var redd for at de skulle komme og ødelegge hotellet.

På den ekte bygda i USA ligger det mange 
Jeg dro deretter ennå lenger ut på bygda og virret meg gjennom småbyer i Virginia og West Virginia til jeg gled inn i Gettysburg i Pennsylvania. Etter å ha funnet et greit sted å overnatte havnet jeg på en barrunde i byen. De hadde såpass god øl, at det tok over tre og en halv time før jeg havnet i slagsmål. Denne gangen var det litt vel easy match, da det var tale om to halvfulle amerikanere. Rett og slett litt kjedelig.

I Gettysburg ble jeg servert mange gode øl

Flott fremstilling av slaget der den amerikanske borgerkrigen snudde 
Dagen etter brukte jeg på å være turist i det flotte muséet og anlegget som fremstiller slaget ved Gettysburg før jeg kjørte til flyplassen i Washington og fløy hjem til Norge.

Siden føttene fortsatt er kranglete har jeg tatt på meg så mye arbeid at det ikke er så mye energi igjen til å drive ultravold. Planen er å jobbe ekstremt mye helt til føttene er fine igjen. Det har fungert utmerket så langt. Jeg savner likevel volden i svake stunder.

Jeg trillet rundt i en Ford Fusion som er en slags fetter av Mondeo.

lørdag 30. september 2017

Midtre Gjevilvasskam og Selvmordstien i Trollheimen

Jeg flekset musklene i den sterke og definerte overarmen min i det jeg gikk ut av bilen ved en av Norges vakreste badestrender; Rauøra ved Gjevilvatnet i Trollheimen. Dagens mål var eggen over Midtre Gjevilvasskam.

Utsikt over Gjevilvatnet 

Hele turen er på ca 25 km
Jeg startet turen ved å løpe rolig vestover langs Gjevillvatnet. Den første drøye kilometeren gikk på en setervei. Deretter ble det sti. Utsikten mot vannet og toppen Snydda på Okla var storslagen, men jeg var vel så interessert i beundre måten musklene i de flotte og veltrente beina mine jobbet.

Gjevillvantnet og Snydda

Norges største furutre finnes i Trollheimen. Mange av trærne langs Gjevillvatnet er også store. 

Indre og Midtre Gjevilvasskammen
Jeg løp rolig langs stien og tok igjen to damer som hadde satt seg ned for å spise hver sin banan. Jeg stoppet opp og småpratet med dem. Det var tydelig at de likte oppmerksomheten jeg ga dem, og at de beundret meg litt. Vi snakket om øl, badekar, vin og fårikål.

På vei opp fra Rensbekksætra

Hemre Gjevilvasskam 
Etter 6 kilometer kom jeg til Rensbekksætra og tok av fra den t-merkede stien og fortsatte bratt oppover langs Rensbekken. Jeg tenkte på at det ikke er mange som er så sterke i kropp og sinn at de hadde orket å stige så raskt som jeg gjorde.

Vakre høstfarger

Midtre Gjevilvasskam til venstre 

Utsikt mot Nonshøa, Ottdalskammen og Storsomrungsnebba

Etter drøye 200 meters stigning kommer man til Rensbekktjønna der man kan se bunnen av hele vannet 

Hemre Gjevilvasskammen
Den enkleste måten å komme opp på Gjevilvasskammen er fra det nordøstre hjørnet av Rensbekktjønna. Derfra er det 500-600 meters jevn stigning opp til den sydlige delen av kammen. Jeg forserte stigningen på en fin og effektiv måte som mange antakelig hadde ønsket å observere for å lære hvordan det bør gjøres.

Ruten opp kammen med navnet Gjevillvasskammen eller Gjevillvasskamben

På vei oppover mot kammen I

På vei oppover kammen II 
Jeg møtte et par med hund da jeg hadde forsert to tredeler av stigningen. De hadde vært nødt til å snu, da hunden hadde blitt redd av at det hadde blitt så bratt. Jeg snakket med dem og hjalp dem med å roe seg igjen før jeg gjøv løs på de siste bakkene mot kammen.

Fin utsikt ned til Rensbekktjønnin

På vei opp ble utsikten til ruten opp eggen bedre og bedre 

Indre Gjevilvasskammen
Oppe på eggen satte jeg meg ned på det sørlige toppunktet og spiste et par knekkebrød med kaviar. Jeg snakket også med et par som skulle ned igjen fordi hunnen i paret ikke turde å gå opp den bratte eggen. Mannen så lengselsfullt mot eggen før de gikk ned.

Fint sted å spise knekkebrød med kaviar 

Eggen på Midre Gjevilvasskam 
Etter å ha spiste knekkebrødene satte jeg av gårde mot eggen. Etter et par hundre meter traff jeg et par damer som hadde kommet fra Storlidalen. De skulle over eggen, men ventet på de to siste som ikke hadde kommet opp ennå.

Jeg er vant til at veldig mange kvinner faller for meg, og prøvde bevisst å ikke være mer sjarmerende enn nødvendig. Eggen er såpass bratt og smal at jeg ønsket at de skulle klare å konsentrere seg om å komme opp i stedet for å drømme om meg.

Den nederste hammeren på eggen

Stien på vestsiden av den første hammeren
Jeg forserte de to første hammerne effektivt og elegant. Utsikten var fantastisk, høstfargene var fine, været var perfekt og jeg følte meg vel.

Gjevillvatnet fra hammer nr 2

Varmt, vindstille og vakkert (VVV)

Den nedre delen av kammen er bred og ganske flat 

Noen punkter på eggen er litt luftige 

Det så morsommere og morsommere ut 

Stort sett grei og enkel klyving 

Man kan enten gå sikk-sakk oppover renna eller klyve til høyre. Jeg gjorde det siste 
På veien oppover er det en del morsom klyving. Det er gode tak og stort sett enkelt, selv om det er litt luftig på et par punkter der man beveger seg mot siden av hammerne.

De store muskelgruppene i kroppen min samarbeidet helt perfekt på hele veien oppover. Jeg tok meg stadig i å se på det vakre spillet i musklene i armene, mens jeg beveget meg grasiøst oppover eggen.

Utsikt vestover 

Nå er det bare den siste hammeren igjen før toppen nås 

Den tilbakelagte delen av eggen

Det er en fin travers før den siste hammeren 

Den falske stien er vakker, men blir farlig straks man runder hjørnet 
Rett før den siste hammeren går det et markert tråkk ut til venstre. Jeg tok igjen et par som beveget seg bortover langs kanten, men var usikre på om de var på rett spor. Mens de ringte til svigersønnen sin og VPG forsøkte jeg meg på tråkket. Paret fulgte etter meg.

Det viste seg at tråkket var en selvmordsti. Det var smalt, ganske løst og hadde stedvis dårlige tak. Hvis man skulle glippe og slik utfor kanten ville det være en veldig effektiv måte å stoppe videre liv på. Jeg kom etter hvert til et punkt der det var uaktuelt å fortsette. Etter en rask konsultasjon med paret bega vi oss forsiktig tilbake til eggen i fellesskap. Det viste seg selvsagt at det bare var å fortsette opp langs den i en smal bratt renne vi ikke hadde sett tidligere.

Det soleklare rådet til alle som skal gå Midtre Gjevilvasskam er derfor: IKKE GÅ DEN FALSKE STIEN TIL VENSTRE FØR DEN SISTE HAMMEREN, DA DET ER EN FARLIG OG AVSKYELIG SELVMORDSTI.


Tydelig tegn på virring på den farlige og avskyelige selvmordstien på GPS-sporet

Paret jeg gikk selvmordstien med i den siste bakken mot toppunktet 

Blid mann etter 1000 meter med stigning 

Midtre Gjevilvasskam sett fra toppunket 

Stor stemning på toppen 
På toppen ble det folksomt. Jeg var der sammen med paret fra selvmordstien de fire damene som hadde kommet fra Storlidalen. Det viste seg at en av dem var gift med en fotograf, en var venninne av den andre, en var syklpleier og en var lege.


Humøret hos alle var på topp, og litt adrenalin her og der gjorde at det ble ekstra livlig. Etter å ha skravlet og spist et par knekkebrød med kaviar bega jeg meg videre da jeg skjønte at det var fare for at jeg ville bli invitert på rødvin av de fire kvinnene i hytta i Storlidalen. Selv om jeg har veldig mye energi ville det blir i overkant heftig å underholde alle fire etter en lang dag i Trollheimen.

Jeg staket derfor ut en nordlig og senere nordøstlig kurs for å treffe den t-merkede stien ved Riaren og fortsatte over det merkelige topplatået på fjellet.

Syd

Sydvest

Vest


Nordvest

Et stort snøfelt nord for Gjevilvasskammen
Jeg krysset ett stort og ett lite snøfelt før jeg traff den t-merkede stien ved Riaren. Deretter fortsatte jeg i retning Rauøra. En kilometer etter jeg nådde stien dukket det opp et skilt der det stod at det var 10 km til Gjevilvasshytta, noe som betydde at det kun var 9 km igjen til bilen. Jeg smilte, da en slik distanse er latterlig kort når man er så sprek som meg.

Gjevilvasskammen sett fra området mot Riaren 

Hemre Gjevilvasskammen gir lange skygger ved Kamtjønnin
De siste kilometeren passerte jeg mange turgåere. Alle var veldig imponerte over tempoet jeg beveget meg i. Siden jeg er ganske reservert av natur ble jeg litt beskjemmet av alle de bydende blikkene jeg fikk fra kvinnelige turgåere.

Blåhøa sett fra stien 

Fin fjellvidde ned mot Gravbekken og Fjellbekken 

Flott utsikt over Gjevilvatnet før de siste nedstigningen til Rauøra begynner 
Vel fremme ved bilen kjørte jeg til Oppdal for en perfekt avslutning på dagen med øl, akkevit og fårikal i hyggelig lag.