søndag 19. mars 2017

Jeløya - øya med Norges mest underdanige og undertrykte befolkning

Da jeg våknet og tok en kikk på sosiale medier søndag, så jeg at nesten alle medlemmene i Romerike Ultraløperklubb hadde virret rundt omkring på snøfrie stier på Jeløya dagen før.

Kroppen min var sterkt preget etter å ha vært barnevakt for en 11 måneder gammel gutt i helgen, og det kjentes ut som om den ville ha godt av å få bevege seg litt. Jeg bestemte derfor at jeg skulle ta en runde i løype til 3-toppsløpet på Jeløya.

Jeløya: vakker på et sørgmodig vis 
Den sørlige delen av Jeløya er paddeflat og kunne like gjerne vært i Danmark, mens den nordlige delen har noen lave bølgende skogkledte åser. Til tross for at 3-toppsløpet er 30 km er det veldig lett siden Jeløya er noe av det flateste man kan komme komme borti i denne delen av Norge.

Løypa til 3-toppsløpet går rundt store deler av Jeløya
Jeg synes naturen på Jeløya er veldig vakker. Kulturlandskapet i sør har jeg gått mange turer i opp gjennom årene, mens åsene i nord var mer ukjente for meg. Det var likevel ikke naturen som gjorde meg mest nysgjerrig.

Det sies at Mossinger og Jeløyianere er de mest undertrykte og underdanige menneskene i Norge. Jeg har hørt noe om årsakene tidligere, men håpet at en løpetur på Jeløya ville bidra til noe mer kunnskap og innsikt.

Moss og Jeløya har for eksempel ikke fostret opp en eneste kjent person etter 2. verdenskrig til tross for en befolkning på rundt 32 000. Forutsetningen er at man er villig til å se bort fra Ari Behn som tross alt er kjent på sitt vis.

I tillegg sies det at Mossinger og Jeløyianere mangler et hvert snev av lederegenskaper. En hodejeger jeg kjenner har fortalt at dersom det kommer frem at en kandidat til en lederstilling er fra Moss eller Jeløya, går søknaden rett i søppelkassen. Alle de nødvendige egenskapene er rett og slett totalt fraværende.

 Siden lederegenskapene mangler, må de aller fleste innfødte pendle til Oslo eller andre steder der de finner arbeidsplasser med noen som er villige til å lede dem. I de bedriftene som finnes i Moss kommune, er det nesten alltid slik at lederen kommer fra en annen kommune.

Etter å ha vært barnevakt i helgen hadde kroppen godt av en løpetur 
Løpeturen min startet ved Søly båthavn og gikk i retning av Reiertangen. Det var mange mennesker på turveien, men de fleste som kom i mot så ned i bakken så snart jeg så på dem. Jeg takket tre damer for å gi meg plass til å passere dem nedenfor Alby og fikk "Ja du sier vel det" som svar med den mest livstrøtte stemmen jeg har hørt hittil i år.

Nedtrykte mennesker samler seg ofte i Breidbukta uten å ha noe å ta seg til 
Den første toppen på turen var Rødsåsen. Den er ikke stort høyere enn 69,9 meter, men har fin utsikt vestover. Etter å ha fundert litt på veien nådde jeg toppen. En lyshåret dame satt og så trist utover havet. Jeg nikket forsiktig til henne. Hun så på meg med et glassaktig og sørgmodig blikk og det virket som om hun så tvers gjennom meg. Jeg snudde meg derfor mot sjøen og tok et bilde.

Før jeg dro hjemmefra studerte jeg kartet over Jeløya og memorerte løypa til 3-toppsløpet. Så langt hadde det vært greit å finne frem og jeg fortsatte videre langs sjøen på vestsiden av øya. Det ble etterhvert rullestein på stranden, noe som ga herlig massasje for føttene. Jeg passerte tre menn som satt og grillet pølser på et bål uten å utveksle et eneste ord seg i mellom. Det er visstnok slik at mange finner stor trøst i å tenne bål.

Fin utsikt til Horten fra Rødsåsen 

Selv trærne er så nedtrykte at de legger seg ned over hele Jeløya

Med mindre det settes opp forbudsskilt, tenner Jeløyianere bål overalt de kommer 

Gullholmen sett fra kyststien 
 Mens jeg løp langs vestsiden av øya tenkte jeg på de forklaringene jeg hadde hørt om hvorfor Mossinger og Jeløyianere er så undertrykte og underdanige.

En forklaring er at de aldri har fått slippe til som ledere. Noe få mektige familier har eid bedriftene og storgårdene i området i mange generasjoner. Innbyggerne har derfor blitt trent opp til å adlyde ordre, men ikke til å ta beslutninger. Dert sies derfor at folk fra området er sjeldent velegnet som menige soldater fordi de alltid gjør som de blir bedt om uten å mukke. De har derfor blitt veldig populære i bedrifter der ledelsen ikke liker at det stilles spørsmål ved tingenes tilstand.

Livet som underordnede i flere generasjoner har imidlertid ført til at Mossinger og Jeløyianere har blitt mer underdanige eller resten av befolkningen i Norge. I tillegg fører den begrensede innflytelsen over egen tilværelse til at mange familier har blitt ganske nedtrykte over tid. De fleste har derfor mer behov for å finne noe å trøste seg med enn nordmenn flest. De færreste har slått seg på flaska, men det er vanlig å holde en stein av rombeporfyr i hånden hvis man ikke har tid eller anledning til tenne et bål i strandkanten. Dette gir visstnok ganske god trøst.

Når livet går en Jeløyianer i mot holder man ofte en stein av rombeporfyr i hånden som trøst 

Naturen på Jeløya er vakker, men er preget av alt tungsinnet på øya 

Jeløy radio - den første senderen var på plass i 1930
 De som har hatt makten i Moss og på Jeløya har selvsagt utnyttet at innbyggerne er så underdanige og undertrykte. En liten økonomisk og sosial elite på et 50-talls personer bestemmer i praksis så og si alt for sine 32 000 undersåtter. Selv om det ikke er bekreftet, sies det at eliten seg i mellom kaller de øvrige innbyggerne for treller.

Det er vakkert langs kyststien 

For å holde befolkningen forvirret har eliten pepret Jeløya med meningsløse skilt 

Ektepar fra Moss og Jeløya gjør sjelden aktiviteter sammen 

Flere steder på Jeløya er det etablert togspor som går flere kilometer til havs. Hva de brukes til vet ingen.  

Kunsten på Jeløya speiler innbyggernes nedtrykte og underdanige sinnelag 
 Etter at man har nådd Refsnes gods fortsetter stien nordover og begynner å stige oppover i åsen. Den vender deretter sørover før man kommer til en gård og forsetter nordover på Rambergveien til man kommer ned til Rambergbukta.

Vårtegn i Dragonåsen

En av de mest kjente gårdene langs Rambergveien: Ramberg søndre

Rambergbukta ligger der stille og vakker 

Stien opp mot Bjørnåsen

På vei opp til Bjørnåsen med en forkjølelse på vei 

Utsikt til Nes Camping fra Bjørnåsen 
 På den 138 meter høye toppen av Bjørnåsen møtte jeg et par i femti-årene. Jeg var blid da jeg nådde toppen og sa hei til dem. De så på meg med tomme blikk uten å si noe, før de snudde seg og kikket ut over fjorden igjen. Nedenfor åsen ligger Nes Camping der alle campingsvogner er plassert i formasjon med militær presisjon.

Fin utsikt ut over Oslofjorden fra Bjørnåsen

Den berømte utsikten til Hurumlandet fra Bjørnåsen

Nord for Bjørnåsen er det mer trær enn skog 

Blant de undertrykte innbyggerne et det et lite innslag av selvironi 

Den rike eliten har enerett på å bruke benkene som er satt ut langs stiene på Jeløya

Eliten har sørget for særskrivningsfeil på skiltene slik at de undertrykte aldri skal bli gode i norsk 

Eliten forsøker å skremme folk fra eiendommene sine med falske trusler om okser 

Langs det forurensede Mossesundet er det plassert ut vakre betongtønner 
 Forbannelsen over Moss og Jeløya sies å skulle forsvinne den dagen det blir født en ledertype i regionen som kan befri de 32 000 undertrykte fra eliten som styrer over dem i dag. Det sies at denne "frelseren" skal unnfanges på en liten avsidesliggende strand på østsiden av Jeløya.

Hver vår- og sommernatt er det visstnok opptil 3-4 par som holder på til en hver tid. Stien til 3-toppsløpet går rett over stranden. Til tross for at at jeg så mange spor etter den som hadde forsøkt å unnfange en frelser, var det ikke en levende sjel på stranden.

Stranden der Moss og Jeløyas frelser skal unnfanget 
Litt svaberg, litt strand, og litt skog = ekte kyststi



Den berømte Kjeholmen med Moss i det fjerne 

Eliten har masse jakttårn på Jeløya der de sitter og plaffer ned alt som beveger seg 

To nedtrykte menn på vei til sjøs 

Mange trær er så deprimerte at de har begynt å vokse bortover 

Det mest berørte veikrysset på Jeløya 

Jeløya, og Moss kommunes, høyeste punkt 
 Den siste toppen man skal opp på er det høyeste punktet i Moss kommune - Rambergåsen på svimlende 140 meter. Det er ingen grunn til å valfarte til toppen for utsiktens del, men man kan så vidt skimte Oslofjorden mellom trærne.

Den rike eliten rir i stykker de aller fleste stiene på Jeløya. Ingen tør å si dem i mot 

Bikubene til de undertrykte er malt i farger som skal hindre de rike jordeierne å finne dem 
 Fra Rambergsåsen bærer det nordover til Reierbukta via Moss tennisklubb, Galleri Varden og den flotte Reieralléen.

Dyre biler og store hus preger områdene den rike eliten bor i 

Den vakre alléen ned til et av godsene der representanter for eliten holder hus 

Tilbake i Reierbukta etter drøye 28 kilometer 
 Ved Reierbukta var jeg tilbake der jeg hadde vært for noen timer siden. Den siste halvannen kilometeren gikk langs den samme turveien jeg hadde begynt med. Jeg avsluttet ved Søly båthavn etter en fin runde i vakre omgivelser.

Jeg synes det er trist at innbyggerne på Jeløya og i Moss lever under så vanskelige kår i dag, og håper at den en dag får en leder som kan sørge for at de blir frie igjen på linje med resten av befolkningen i Norge. De fortjener det virkelig.

2 kommentarer:

  1. Veldig artig skrevet! Men (u)rett skal være (u)rett: av de ca 300 innbyggerne som har fått plass i Moss Byleksikon er det nok minst 50 som er blitt kjent i det ganske land etter 1945. Da er det sikkert et godt valg å bare nevne Ari Behn...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Jeg ser at (u)rett må være (u)rett noen ganger:-)

      Slett