søndag 24. januar 2016

Tips for trening til 100 miles ultraløp

Årets første ultraløp er et terrengultraløp på 100 miles i en dyrepark i Sør Afrika. Denne gangen har jeg gått systematisk til til verks når det gjelder treningen. Det er ikke sikkert min måte å gjøre det på passer for alle, men jeg har likevel lyst å dele.

Jeg har nådd en alder på 47 år og kommet til den fasen av livet som vanligvis kalles livets høst. Dette er det punktet i livet som kan sammenliknes med at man stenger hytta etter sommeren med viten om at man aldri mer vil komme tilbake. Det eneste som gjenstår er høst, senhøst og vinter. I en slik fase er det viktig at trening til det som er ekstra hardt skjer etter en form for plan, da man ikke har ubegrenset antall muligheter igjen slik unge mennesker vil oppleve at de har.

Mitt aller første ultraløp var Ultrabirken i 2010 den gangen det gikk fra Rena til Lillehammer langs en rute med veldig mye myr i tillegg til en solid elvekryssing. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg bega meg ut på, men hadde en fantastisk flott opplevelse og løp oppstemt i mål etter snaue 10 timer.

Blid og fullstendig uerfaren med korte tights på Ultrabirken i 2010 
Siden Ultrabirken i 2010 har jeg forsøkt å lære og ønsker å dele noen tips om trening mot det nye maraton, dvs 100-miles (161 km) løp.

Det er ofte lurt å se på hva de beste gjør, for deretter å forsøke å tilpasse det til hverdagen for oss glade mosjonister. Det har jeg gjort denne gangen. I tillegg har jeg selvsagt noen egne ideer.


1. Skaffe et ultraskjegg

De fleste seriøse ultraløpere skaffer seg etterhvert et ultraskjegg. Ultraskjegget kan i noen tilfeller forveksles med hipsterskjegg, men hvis man ser nærmere på et ultraskjegg og dets bærer, vil man oppdage at det ikke bærer noen av de kjennetegnene på jåleri man alltid vil finne på en skjeggete hipster.


Gordon Ainsleight
Ultraskjegget oppstod med Gordon Ainsleght, da ha løp det 100-miles lange hesteløpet Western States Trail Ride i 1974. I tillegg til å være selve ur-100-miles løpet, har Western States Endurance Run blitt verdens mest prestisjefulle 100-miles løp.

Forrest Gump bidro til utviklingen av ultraskjegget

Det er dessverre ikke mange kvinner som kan få ultraskjegg

Emile Forsberg og andre gode ultraløpere bruker langt hår som alternativ til skjegg
For kvinner er ultraskjegg sjelden et alternativ. Her dreier det seg om langt hår i stedet. Under 100-miles løp brukes normalt en eller annen variant av stramme hodebunnfletter.

Rob Krar er en ultraløper med flott ultraskjegg 

Anton Krupicka har også et skikkelig ultraskjegg 

Jeg har definitivt ikke et ultraskjegg ennå, men jobber med saken 

2. Gå på ski i stedet for å løpe 

Ti tross for at Emile Forsberg og Killian Jornet er blant verdens beste ultraløpere legger de løpeskoene på hylla i vinterhalvåret. I stedet brukes tiden til skigåing og -kjøring.

Killian Jornet holder seg til ski om vinteren 
Selv praktiserer jeg det samme, og får masse flotte naturopplevelser på kjøpet som gir mye av den energien man trenger for å løpe et 100-miles løp. I tillegg slipper man å gå lei av løpingen.


Naturopplevelse på ski 1

Naturopplevelse på ski 2

Naturopplevelse på ski 3

Naturopplevelse på ski 4

3. Smerteforebyggende tiltak

Det kan være usigelig vondt å løpe lange løp. Blant verdens beste løpere er det vanlig å spise smertestillende tabletter som et forebyggende tiltak de siste 4 ukene før et langt løp. Man bør snakke med en lege med god kompetanse på området, da det er utrolig viktig å bruke riktig medisin og dosering.

Forebyggende pilleknasking er en vanlig metode 
I tillegg er potet-slektningen Solanum Brevicaule veldig godt egnet som smerteforebyggende mat. Selv spiser jeg 1-2 daglig de siste 10 dagene før et 100-miles løp.


Solanum Brevicaule er i slekt med poteten og inngår i smerteforebyggende kosthold

4. Prøv å like deg selv 

For mange mennesker er et av de største hindrene for å få trent nok mot et 100-miles løp, at de ikke liker seg selv. Hvis man ikke liker seg selv, søker man selvsagt selskap med andre mennesker så ofte som mulig. Dette vil også omfatte trening, og føre til at den blir sjeldnere og mer rotete enn om man hadde likt seg selv godt nok til å trene alene.

For andre er ikke problemet at de ikke liker seg selv, men at de er så fryktelig kjedelige. Er man er i denne kategorien er problemet at det blir ulidelig kjedelig å være alene fordi man nesten kjeder seg selv til døde. Samvær med andre mer interessante mennesker blir derfor nødvendig selv om det skader treningen. Det er dessverre lite å gjøre med denne tilstanden.


5. Ikke løp på fritiden 

Frem mot neste 100-miles løp er jeg nøye på ikke å løpe noe på fritiden. Den eneste løpingen som finner sted er PendLøping, dvs transportløping til og fra jobb.


Livet slik det fortoner seg for en PendLøper 
PendLøping er ikke kategorisert som trening, men som ren transport på linje med t-bane og buss. Det kan likevel komme godt med dersom man skal løpe et langt løp. Å løpe ut over PendLøpingen regnes av mange som juks.

PendLøping kan være vakkert 

PendLøping innebærer møter med aggressive dyr

PendLøping kan være kaldt 

PendLøping kan gi kunstopplevelser 

PendLøping kan gi utenomjordiske opplevelser

6. Kutt ut komfortsone-bullshit og kom deg ut av komfortsonen 

For ekte ultraløpere er det å presse egne grenser selve kjernen av komfortsonen. For en wannabe-ultraløper er det samme utenfor komfortsonen.

En ekte ultraløper begir seg derfor utenfor komfortsonen dersom man tilbringer en uke på sofaen med potetgull og øl, mens det å løpe langt og presse egne grenser er innenfor. For wannabe-ultraløperen er det motsatt.

Dersom man trener mot 100-miles løp bør man krype ut av komfortsonen og ta en uke på sofaen i ny og ne. Jeg har det som del av min strategi selv om jeg både kjenner meg tøff og modig når jeg er på sofaen utenfor sonen.


Blikk inn i komfortsonen 

7. Råd om 100-miles løp og samlivsbrudd 

Det er et forhold man bør ha særlig fokus på dersom man skal trene mot et 100-miles løp.

Som jeg har pekt på tidligere er forekomsten av samlivsbrudd og skilsmisser formidabel blant ultraløpere. 100-miles løp er ekstra farlige for forholdet.

Etter et 100-miles løp øker man markedsverdien på kjønnsmarkedet mer enn noe annet. Dette er påvist i undersøkelser både i Tyskland og USA, og alle nordmenn som har løpt sitt første 100-miles løp vet at det stemmer for Norge også.

Markedsverdien på kjønnsmarkedet faller dramatisk når man blir eldre 

De fleste har den partneren de i sin tid måtte ta til takke med. Etter et 100-miles løp åpner det seg enormt mange flere spennende muligheter. Hvis man ser på erfarne 100-miles løpere vil de fleste ha partnere med en langt høyere standard og markedsverdi enn normalbefolkningen.

Kurven ser svært ulik ut for de som har fullført 100-miles (Alpha Male - tilsv gj for alfahunner)

Som ledd i treningen mot et 100-miles løp er det derfor viktig å tenkte nøye gjennom konsekvensene av å fullføre.

For mange kan tiden etter et 100-miles løp fremtre som noe som er langt utenfor komfortsonen, da et nytt liv med en ny partner kan virke uvant og skremmende. Selv om de er kapable til å fullføre et 100-miles løp avstår derfor mange gode løpere fra å delta, og flere bryter av frykt for hva som vil skje hvis de fullfører. Jeg har gitt enkelte råd om ikke å delta, da jeg har skjønt hva som vil skje med forholdet deres dersom de lykkes med å fullføre.

Dersom man er et par der begge løper ultraløp, er mitt råd at man debuterer på 100-miles samtidig. På denne måten sikrer man at det ikke blir for stor ubalanse i markedsverdien dersom begge skal ut på kjønnsmarkedet samtidig. Dette mener jeg to som er glad i hverandre bør sørge for av omsorg for den andre.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar